Ærlighet ved skilsmisse

Hei!

Jeg skal straks fortelle mannen at jeg vil skilles. Det er mange grunner til det, men i bunn og grunn holder jeg rett og slett bare ikke ut å være gift mer. Holder på å gå til gunne. Kroppen er utslitt og anspent.

Vi kommuniserer svært dårlig, og han har hatt sex med meg når jeg ikke ville… Han skjønner ikke selv hvor alvorlig jeg syns dette er.

I tillegg har han en sønn som driver med upassende oppførsel overfor mitt barn. Han er innpåsliten, men han er handikappet, har ingen andre venner enn jenta mi. Han er ung voksen og barnet mitt er 10… I går sendte han 40 meldinger til henne…

Er så usikker på hvordan jeg skal formulere dette overfor mannen. Hvor ærlig skal jeg være. Vil ikke knuse både han og sønnen… Men har et behov for å være ærlig om hvorfor jeg ikke orker mer også.
Er helt stressa nå pga dette, så ert hjelper å skrive. Setter pris på om noen kan dele noen tanker…

Synes dette er helt sykt vanskelig å takle alene. Og med tabu-områder involvert…vil ikke han skal tro jeg mener sønnen er pedofil, liksom, men han skjønner ikke grenser, og det vil jeg ha barnet mitt vekk i fra.

Sukk:(

Du kan formulere et skriftlig brev hvor du forteller mannen din at du ønsker å skille deg. Og på en saklig måte forklare hvorfor du ønsker å gjøre dette. Når forstår jeg at grunnene kan være ganske tøffe å gå inn på, men du kan for eksempel begrunne det med at du føler ikke at din datter er trygg lengre fordi sønnen hans ikke forstår hvor grensene går og du er redd for at ting kan gå for langt om ikke tydelige grenser blir opprettet. Samt at du har som du selv skriver opplevd at din mann har gått over dine grenser ganske grovt, og at det er noe du ikke aksepterer, spesielt når han ikke forstår hvor alvorlig det har vært fort deg.

Nå kjenner jeg ikke din mann, men i og med at det virker som om han kan ha lite respekt for dine grenser, så kan det kanskje være lurt å ikke være alene når du formidler dette til han. Kanskje kan det til og med være lurt å høre om det er noen du kan bo hos, med mindre du har et annen plass du kan bo med både deg og datteren din. Det er og kanskje lurt å pakke med deg det du trenger i tilfelle han får en dårlig reaksjon. Jeg sier ikke dette for å skremme, du kjenner din mann bedre enn hva jeg gjør, men noen ganger kan det være lurt å være forberedt på det verste, selv om ingenting kommer til å skje.

Jeg forstår veldig godt at du vil ut av en slik situasjon, og jeg håper du kommer deg ut av den så fort som mulig. Jeg håper og du har noen rundt deg du kan stole på slik at du slipper å være alene om det. I verste fall kanskje til og med politiet om du føler deg veldig usikker. Det går og an å søke juridisk hjelp fra en jurist, de er ofte flinke til å formulere hva og hvordan man skal ta opp en slik sak.

Uansett hvordan du ender opp med å gi beskjed videre så ønsker jeg deg lykke til og håper du kommer deg så fort ut av situasjonen som mulig.