Jeg går jo på Erfaringsskolen nå, og der hadde vi en god diskusjon en dag der jeg og en annen dame mente at vi gjerne selv ville blitt sydd mindre puter under armene. Altså hadde hun vært 15 år i offerrolla, og skulle ønske noen ikke lytta så mye, men heller gav henne et spark bak. Dette har jeg også kjendt på.
Hun er nå i praksis og gjør det strålende!
Mange på skolen har uføretrygd og ung ufør, og de er etter min mening ofte de beste.
Jeg mener ikke at alle skal og bør ut i jobb! Absolutt ikke, men jeg mener at vi må behandle folk forskjellig!
Problemet i Norge er at vi behandler så mange likt.
Straff, ris og ros, som Nav driver med etter det fagskolen mener helt feil. Skaper splid.
Nav, og samfunnet for øvrig bør lære seg å se folk og behandle folk like forskjellig som folk er.
Jeg kan bli irritert av folk som vil sparke meg bak. Har aldri syntes at det hjalp meg personlig, men jeg vet at en del vil ha det. Jeg er helt enig om NAV, for når de setter seg til doms over hva man kan gjøre og burde få til, så kan det bli ekle og virkelighetsfjerne greier. Jeg trenger ikke moralistiske spark bak fra NAV ansatte. Jeg er mer tilbøyelig til å tenke at selve virkeligheten kan gi en et spark bak. Mer som i at det forekempel ikke er en selvfølge å kunne gå arbeidsløs. Men det er et humant tilbud vi har og jeg kjenner mange, meg selv inkludert, som ikke aner hvordan de skulle overlevd arbeidslivet. Jeg tror jeg hadde greid det med det jeg vet nå, om jeg fikk sjanse til å skru tiden tilbake.
At mennesker fungerer veldig forskjellig må bli en del av vårt grunnleggende menneske-syn.
Det med å få et spark bak… Jeg mener ikke at folk på nav skal gjøre det eller at man skal gjøre det med alle. Jeg mener at noen få personer hadde hatt godt av det, og henviste til meg selv og den studenten jeg snakket med, på riktig tid og sted. Dette er ikke snakk om å komme ut i jobb heller. Men jeg skjønner at du kanskje skjønte det.
Det å snakke med folk og prøve å støtte og hjelpe de i egen prosess skal man være svært forsiktig med. Jeg utdanner meg som sagt til erfaringskonsulent, og vi har brukt et helt semester nesten bare på å konsentrere oss om relasjoner, hvor viktig relasjoner er og hvordan man kan skape en god relasjon.
I eksamen nå jobber jeg med en oppgave om hvordan skape en positiv relasjon til en med traumer. Det er kjempe komplisert tema.
Grunnen til at de prøver å få erfaringskonsulenter ut i tjenesten er både for brukermedvirkning, men først og fremst for at en erfaringskonsulent skal kunne være en brobygger mellom mennesket som trenger hjelp og en fagperson. Vi har opplevd ting på kroppen og vil være på menneskets lag! Vi vil kjenne ting på kroppen, og jobbe så godt vi kan sammen med den som trenger hjelp.
Jeg vet ikke som sagt om jeg vil klare å komme å komme ut i jobb, men målet er å kunne si ifra i systemet, å styrke brukere/mennesker og å kunne stå imot når noe ikke er bra.
Det er et interessant studie, men man bør ha litt bein i nasa og stå for det man mener.
Hun ene erfaringskonsulenten gjorde det så bra og utradisjonelt, og det fungerte, og de endra systemet på praksisplassen hennes.
Å gi noen et spark bak er for de som trenger det for å komme videre i egen prosess. Det er rett og slett gitt med kjærlighet.
Men jeg skjønner hva jeg mener med med at virkeligheten kan gi en et spark bak… Det skjer vel det også. Kan være tøft det og… Jeg synes i alle fall at det tar tid å lære, og jeg hater det, jeg som er en såpass utålmodig sjel… Huff…
Jeg har personlig hatt gode møter med NAV-ansatte. Jeg har lite vondt å si om dem egentlig. Men jeg har hørt andre jeg kjenner få de mest vanvittige svar. Kanskje jeg var tydelig nok av meg til å komme i de rette hender.
Jeg har fått øynene opp for det at en del har godt av det sparket bak. Røff kjærlighet. Jeg tror jeg passer best til å sparke andre, heller enn å bli sparket.
Du kommer til å bli en god konsulent, om du blir det. For å doble ned på det jeg sa, så har du det du trenger allerede. Om du greier å huske på det gjennom dagen, at du allerede har kvalitetene, så sparer du litt av den energien du trenger for å gjennomføre planene.
Jeg tror det er viktig å lære seg å se utover seg selv i stedet for bare å fokusere på sin egen suksess/ mangel på suksess… Men mulig jeg er på gyngende grunn nå.
Men det er altfor mye fokus på å være flink og flott…
Det er en gyngende grunn, for det kan forstås på to helt forskjellige måter. En er at det er konkrete ting som er viktig for en, og en annen er når disse konkrete tingene egentlig handler om å føle seg «bra nok». Hvis jeg jobber for å skaffe mat på bordet, så gjør jeg det for å ha mat på bordet, ikke for å føle at jeg er bra nok fordi jeg kan sette mat på bordet. Eller det er den tankemåten jeg har greid å bevege meg mot i livet, ihvertfall. Så jeg er helt enig i sånn du formulerer det med å være «flink og flott». Man gjør ting for å være flink og flott istedenfor ting som faktisk er viktige for en. Jeg tror det er noen her i verden som liker at vi driver denne jakten på spøkelser, og at vi ikke føler oss bra nok. De liker at vi er underkuet og lett å manipulere. Ja, jeg er litt konspiteoretiker.