I livet mitt har jeg nådd et punkt der overflødige forbindelser, bekjentskaper, falske venner og giftige forhold har falt bort.
På den ene siden er det en lettelse å slippe å løpe etter noen, tilpasse seg, bekymre seg eller leve i kaos. På den andre siden føler jeg en slags tomhet.
Jeg har familie, det er en selvfølge. Men jeg ønsker også å ha noen å dele oppdagelser, mål og ideer med, utover familien. Vi mennesker er sosiale vesener, og uansett hvordan man ser på det, blir vi ensomme uten andre mennesker.
Samtidig har jeg fullstendig mistet lysten til å tilpasse meg noen, glede noen, eller tåle mennesker som ikke interesserer meg, bare av høflighet. Jeg føler konstant at jeg må føre samtalene, fremheve andres betydning, gi oppmerksomhet og vise interesse. Som om jeg drar den andre personen med meg. Dette har til slutt ført til en slags apati. Jeg får ingen respons, og samtidig ødelegger ensomheten meg innenfra.
Jeg ønsker å høre fra andre som har opplevd noe lignende. Hvordan håndterte dere dette? Sammen kan vi finne måter å overvinne denne følelsen av tomhet og ensomhet på, og bygge nye, meningsfulle forbindelser.
Jeg prøver så godt jeg kan selv å kutte ut de menneskene rundt meg som på en eller annen måte ikke er bra for meg. Dette inkluderer også familie.
Og jeg er enig med deg, det er en lettelse å bli kvitt disse menneskene, men det blir også noe som mangler. Mange av de jeg har kuttet forbindelser med er mennesker jeg har hatt ganske tett kontakt med. Så det har endt opp med at jeg sitter å er mye ensom.
Det er finnes ingen quick fix, eller magisk tryllestav for at denne tomheten og ensomheten skal bli borte. Som du selv skriver, man må finne mennesker man kan være sosial med på en eller annen måte.
Mitt kanskje beste tips er å finne nye venner, så langt det er mulig, som deler de samme lidenskapene som deg. Hobbyer er ofte en fin arena å møte andre på, selv om det i starten kanskje “bare” er på et nett forum. Bli heller ikke redd for å bli kjent med mennesker fra hele verden, nei, du får kanskje ikke møtt de fysisk, men så lenge det er en samtale så er det ofte noe som hjelper mot ensomhet. Om du har mulighet, og om du ikke allerede har det, skaff et kjæledyr. Det å ha noen å stå opp med som bare er der for deg, selv om den ikke kan prate tilbake hjelper mye.
For meg har det også hjulpet å finne streamere jeg føler er litt på samme planet som meg selv, jeg har hatt så mange gode samtaler, og rett og slett utviklet vennskap fra dette. Og det har ført til at jeg nå nylig har begynt å streame litt selv, og da streamer jeg de tingene jeg synes er moro. Jeg streamer ikke så mye gaming innhold, selv om jeg også gamer, jeg har valgt å streame og dele de hobbyene jeg har. Noe som så langt har vært ganske så moro, og jeg har begynt å få følgere som holder meg med selskap når jeg holder på med mitt, samtidig som jeg utfører hobbyen min.
Den sisten biten der er ikke noe som jeg antar vil hjelpe for alle, men det er et eksempel på hva som har hjulpet meg, samtidig som det har tatt meg litt ut av det trygget skallet mitt og åpnet en ny verden for meg hvor jeg kan få litt sosial stimuli samtidig som jeg gjør noe jeg synes er ganske morsomt.
Min løsning er å starte alternative samfunn innenfor det liberale rammeverket. Men i praksis er det krevende å få til i Norge, mye på grunn av store avstander og få folk.
En interessant ide’, men tror du ikke det i det minste må kreve noen ildsjeler med mye ressurser og energi for å starte igang?
Til op: Å være nærmere sitt genuine selv, som du er nå, samt oppsøke steder hvor det er mennesker er i alle fall en start.
Hvorfor ingen respons vet jeg ikke. Sier du mye rart? Jeg spør som en som selv gikk en lang vei for å klare å ikke høres ut som en raring.
Takk til alle for svarene. La meg oppsummere tankene deres:
For å bekjempe ensomhet og styrke selvrespekten, er det viktig å aktivt søke nye sosiale forbindelser, både lokalt og globalt, gjennom delte interesser og hobbyer. Å skaffe seg et kjæledyr, utforske streaming som en sosial plattform, og skape lokale samfunn kan også bidra til å bygge et støttende nettverk. I tillegg kan studier av psykologisk litteratur om selvrespekt og karakterutvikling gi verdifull innsikt og støtte i denne prosessen.
Generelt sett er dette gode råd. De er klare og tydelige. La oss komme med ideer til nye hobbyer, interessante frivillige organisasjoner eller andre typer fellesskap hvor man kan finne uformell kontakt som utvikler seg naturlig over tid.
Foreløpig har jeg meldt meg på frivillighetskurs hos Røde Kors. Det vil skje litt senere. Tidligere hadde jeg sportslige hobbyer, men jeg har mistet formen. Å komme tilbake vil ta tid. Jeg finner inspirasjon i musikk og dans. Jeg har prøvd pardans, men har ennå ikke funnet min stil eller et sted jeg liker. Men jeg kan definitivt si at når du er i bevegelse, er livet lysere.
Det er mye interessant på internett… og vi kommuniserer direkte via nettet. Kanskje noen kan anbefale nyttige forum? Grupper på sosiale plattformer?
Hvilke andre bøker har inspirert dere? Hva gjorde dere som endret dere til det bedre?
Det riktigere å si er at jeg ikke får den forventede responsen jeg ønsker. Jeg vil ikke virke snobbete eller høres arrogant ut. Kommunikasjon består av dialoger. En dialog er en kunst, og den må kunne opprettholdes, utvikles, fordypes og så videre. Jeg møter ofte på infantilitet eller selvopptatthet, hvor man ikke får noe tilbake. Jeg synes det er lettere å kommunisere med eldre mennesker, eller med «nerder», for å si det enkelt. De som har spesielle interesser.
@Pacifist Arrogant eller ikke, det viktige er å forholde seg til hvordan du er. Det er tydelig at du synes de fleste du møter på ikke gir deg den responsen du trenger, noe som betyr at de fleste ikke er noe for deg. Det går også an å være sosialt usosial. Vanke på kafeer, litteraturhus osv, være med folk men sitte for seg selv å tenke/lese/skrive. Eller om bare chatting er interessant, må det være en online chattgruppe for de fleste særinteresser der ute, tenker jeg. Hvis du finner flere likesinnede her eller andre steder er foreksempel discord et fint sted å danne sin egen chatgruppe.
Ensomhet kan være noe som er på en skala, ikke sikkert at den blir borte uansett hva man gjør.
Dette er en kjent problemstilling, men den er fullt mulig å håndtere. Som du er inne på har eldre mennesker ofte lært seg dette gjennom livserfaring, men det er fullt mulig å lære seg dette på andre måter.
Hei,
Takk for din tilbakemelding.
Kan du utdype hvordan du mener det er mulig å håndtere dette? Jeg er interessert i å forstå dine synspunkter og lære hvordan man best kan håndtere slike situasjoner. Har du noen konkrete eksempler eller strategier som har fungert for deg eller andre?
Jeg setter pris på din innsikt og ser frem til å høre mer fra deg. ;)
I hvilke situasjoner og med hvilke mennesker opplever du dette? Så kan jeg kanskje si noe ut fra det, ellers blir det veldig generelt.
- Hovedsakelig kvinnelige bekjente; Jeg har avvist infantile venner.
- Menn fra datingsider.
Jeg nevner ikke familie og slektninger. De bekymrer meg ikke. Med årene har kommunikasjonen blitt bedre.
Det gjenstår sjeldne bekjente, foreldre til barnets venner. Med dem er kommunikasjonen mer formell og fokusert på barna.
I mitt fjerde tiår har jeg innsett at jeg ikke har ekte venner. Spørsmålet ditt fikk meg til å tenke. Det var stort sett medavhengige forhold i nær fortid. Jeg var i rollen som forelder, og periodisk som offer.
Nå blir det tydelig når noen prøver å dra meg inn i en emosjonell virvelvind, bli med og være imot en tredje part. Eller spiller på skyldfølelse, svakhet, plikt osv.
Etter et bestemt vendepunkt, slutter du å synes synd på folk. Mer presist, slutter du å spille med dem. Fordi det ikke er den slags medfølelse hvor personen er i nød.
Man kunne si at jeg må jobbe med mine indre grenser og kommunikasjonsmåte. Men det handler ikke bare om meg.
Etter å ha nullstilt mitt system og kalibrert det riktig, har fokuset og behovene i forhold til kommunikasjon med mennesker endret seg.
Ut fra det du skriver her virker det som du er dypt inne i prosessen allerede. Du er også i en helt annen livssituasjon enn meg, så jeg tror ikke jeg kan bidra med noe her.