Hvorfor skal det være så vanskelig å komme seg videre etter at en har opplevd vonde ting, ptsd fordi eg har vert borti noen personer som har vert psykisk vond og fysisk vond mot meg/seksuelt. Har nett begynt å tro på at det er ikke min feil at ting skjedde. Men nå komme så utrolig mange andre følelser frem. Ikke bare sinne mot meg selv. Men mot de som har gjort meg ting. Og uro i forhold til det som skjedde…
Det høres naturlig ut at du kjenner på alle disse tingene. Det er veldig fint å høre at du har begynt å tro på at det ikke er din feil at det skjedde, og det kan gjerne løse ut andre følelser. Det er ikke farlig, det er vel ganske sånn naturlig, kroppen og hjernen din prøver å bearbeide det som har skjedd. Det beste er å la følelsene bare komme, så lenge du ikke blir overveldet av dem. Jeg syns det er bra at du blir sint på dem som har gjort deg ting, det har de fortjent.
Det er da fint og viktig å ha ting som kan roe deg, få deg til å føle deg trygg her og nå, til å ha kontakt med her og nå, og merke at det ikke lenger er slik som da - at du er trygg nå. Gi seg selv gode opplevelser og inntrykk, hjelper mye, og ha gode folk rundt en som gjør en godt og ikke behandler en slik disse personene har gjort.
Jeg håper det kan hjelpe litt å høre dette.
Men det tar så lang tid, og gjør så vondt! Og eg like det ikke at tårer og angsten kan komme når som helst. Og det verste er jo at eg reagerer på ting andre folk gjør, lyder, lys, det folk sier…
Jeg skjønner. Det virker som det er noe du trenger hjelp med, eller iallfall som det kunne være godt å få hjelp med.