jeg har hatt en bestevenn siden jeg ble født. det har alltiv vært oss to. når vi skulle starte på vgs fikk hun seg kjæreste og ville aldri ut på ting og sa alltid nei, så på vgs ble jeg godt kjent med noen andre som jeg hang mye med, men hun nr1 var alltid min bestevenn. tilslutt så bare snakket hun aldri så mye med meg og begynte å henge sammen med en felles venn av oss. vi 3 går i samme klasse. og nå har hun byttet meg fullstendig ut.. vi snakker aldri sammen nesten bare hvis hun andre er borte ellers er det kald skulder. hun skriver aldri til meg men hun gir meg skylden for alt sammen. siden jeg begynte å henge med hun andre i 1. klasse på vgs og slutta og spørre hun var det min feil. jeg slutta å spørre sisen hun alltid sa nei, ot aksepterte det da… begynner å bli lei av bli litt utestengt uten å være utestengt.. føler jeg er 2. valget til absolutt alle sammen føler meg så ensom
Hei! Dette høres skikkelig kjipt ut. Her virker det som det kan vært en ganske stor kommunikasjonssvikt. Det er vondt å oppleve at man vokser fra hverandre, selv om man ikke vil det. Jeg har selv en gjeng med to andre som har vært med meg fra barnehagen av, og jeg hadde blitt knust hvis jeg hadde mistet dem.
Det første jeg tenker er at det ikke helt virker som om dere er helt enige om hva som skjedde. Ofte er det sånn fordi det er lett å gå ut ifra hva som har skjedd hvis det er for skummelt å spørre. Jeg tror dere begge hadde hatt nytte av å snakke om følelsene deres rundt dette, for det høres faktsik veldig ut som at dere har følt litt på det samme på forskjellige tidspunkter. Hvis du gjør det er det veldig viktig å la henne få snakke ferdig, og at hun lar deg få snakke ferdig. Pass på å si ifra om det før dere begynner! Det kan også være fint med en upartisk tredjepart, men det er alltid vanskelig å finne, så det er ikke nødvendig.
Husk at det å vokse fra hverandre er naturlig, selv om det kan gjøre veldig vondt. Dere begynner å bli eldre og dere arbeider konstant med å prøve å finne ut av hvem dere er, og noen ganger betyr det at dere må gå litt hver deres vei. Men det betyr ikke at dere aldri kommer til å være nære venner igjen! Hvis dere begge har lyst til å prøve å være nære venner igjen, er det ingenting i veien for det.
Hvis en av dere ikke har lyst til å fortsette å være venner, er det desverre ikke noe å gjøre med det. Men det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis betyr at noen har gjort noe galt. Noen ganger vokser folk naturlig fra hverandre, og hvis det er tilfellet for dere er det sannsynligvis for det beste.
Masse lykke til og klemmer!