Hvorfor er jeg så emosjonelt avhengig av partneren min? Jeg trenger all hans støtte når det kommer til min mentale bit og jeg spyr ut alt av negativitet og selvmordstanker. Dette har ført til at han forsvinner fra meg. Jeg er så lei meg. Jeg har jo en behandler men jeg får ikke noe ut av behandleren min. Alle mine vanskelige følelser og tanker har bare gått utover partneren min… Det har liksom blitt en forventning om at han skal passe på meg hvis ikke så har det ført til at jeg har blitt sur på han og sagt at han ikke bryr seg om meg og at han ikke vil være med meg… hva er galt med meg? Dette har skjedd i alle mine forhold…
Ser at du har det veldig vanskelig, men det ser dessverre ut som om det også blir vanskelig i forhold til andre, fordi du går inn i hjelpe- rolle, eller det jeg pleier å kalle hjelpeløs- rolle…
Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive for å hjelpe deg her. Jeg ser bare at det er noe med roller som går feil for deg, og jeg skjønner frustrasjonen din og at du absolutt ikke vil dette.
Du ser et mønster, og det er bra, men du trenger mer hjelp med hvordan du skal kunne leve med deg selv, og også sammen med andre.
Hvis din psykolog ikke hjelper, ville jeg ha prøvd å bytte den ut. Din psykolog er ikke den rette, og da må en rett og slett slutte selv om det kan føles ubehagelig.
Vel… Du ser jo problemet ditt og vet hva du ikke må gjøre, men gjør det likevel fordi du kanskje ikke vet hva og hvordan du skal gjøre ting annerledes…
Det å være emosjonelt avhengig har jeg vært selv og det fører ikke noe godt med seg. Håper han ikke bare er din trygghet, for da tror jeg ikke det er bra for din del heller, å fortsette forholdet.
Er han noe mer enn dette, så må du finne ut hvordan du kan forholde deg til han og prøve å gjøre han godt også.
Jeg har egentlig ingen løsninger. Mulig du bare har det så vondt at det er for vanskelig å gi andre plass.
Ønsker deg det beste og skulle ønske jeg kunne komme med noen gode råd.
Håper noen andre kommer på banen her også…
Har du noen tips til hva jeg kan gjøre annerledes eller for å redde han tilbake?
Jeg vet ikke hvordan du kan redde han tilbake.
Jeg skjønner godt at du er lei deg, men jeg tror kanskje du kan svare like godt på desse spørsmålene som meg. Jeg er ingen ekspert.
Det jeg tenker mest på er hvordan snu det i framtida, for du ser jo at du trenger å snu på ting.
Jeg tror ikke det er så lurt å tenke på skyld her, for dette har jo skjedd deg flere ganger, og du er klar over det. Et mønster som heller ikke du ønsker. Ellers hadde du ikke skrevet her vel?
Jeg tenker dette ligner på en slags avhengighet, og det hadde nok gått bedre om du hadde et større nettverk eller andre ting å fokusere på.
Jeg tror det handler om indre trygghet og glede, og at det er det du ønsker, og det hadde hjulpet om du hadde et miljø utenom han der du kunne være deg selv, frisk og glad.
Hva er det du liker med han og hvorfor ønsker du å være sammen med han utenom tryggheten?
Du trenger ikke å svare her, men sikkert lurt å tenke gjennom det.
Du søker jo tydeligvis trygghet. Men jeg tror du trenger å bygge opp et liv der du kan være trygg utenom han.
Det som skjedde med meg var at jeg kom inn i et miljø der jeg hadde det så bra at jeg ikke trengte han lenger, men kanskje forholdet du har er mer å satse på enn mitt var…
Tenk gjennom hvorfor du er sammen. Vet du det har du mere å gå utifra.
Jeg har anxious attachment og han startet forholdet med å «love bombe» meg. Så bli sjalu på nettverket mitt, så jeg kuttet ut hele nettverket mitt for å please han. Og går jeg ut døra så blir han veldig sjalu til det punktet hvor han skriver «kos dere» og ikke snakker med meg før neste dag. Dermed har det skapt en avhengighet og han er min eneste trygghet, det er han jeg vil gå til med tankene og følelsene mine, men ikke behandler. Jeg innser nå hvor ødelagt jeg er
Slik jeg ser det så syns jeg ikke forholdet deres virker så bra.
Det er bare fint at du gråter mye, selv om jeg skjønner at du har det vanskelig. Å gråte er bra for å få ut ting, og det har nok vært mye nå. Mye følelser og kanskje for mye for deg nå. Kanskje du er veldig stressa.
Jeg tror etter min mening at det forholdet du har med han ikke er så bra.
Jeg tenker at du i framtida må prøve å ikke la all energi gå til ett menneske. Jeg skjønner du har lyst at det skal gå bra med dere to og at det kan være fint å være to og bare en og dele følelser og tanker med, men jeg tror det er også viktig med et nettverk.
Det virker for meg som at du setter han veldig høyt, men at det er lurt at du tenker over oppførselen hans også. At han er veldig sjalu kan gjøre det vanskelig for deg, og jeg mener personlig at ingen må få en til å droppe nettverket ditt. Du burde ta mere vare på deg selv og tenke på hva som er lurt og ikke bare please han. Skjønner du hva jeg mener? Det er mer her i verden enn han. Om at han er av og på gjør det vanskelig for deg. Det kan jo hende han gjør det bevisst så du skal bli avhengig av han… Ikke vet jeg.
Jeg tror du sannsynligvis er ganske ung, og jeg vet at dette vil bli bedre når du blir eldre…
jeg tror vi kunne kommet i bra dialog for jeg er likedann