Jeg er så avhengig av å kutte meg selv at når jeg kommer til avdeling hvor de basically gjemmer alt som du lan skade deg på så blir jeg helt lost. Jeg tenker mye mer på selvmord og å rømme, men jeg er fanget her så det går jo ikke. Jeg finner nye måter å skade meg på som ikke «pleaser» hodet mitt og jeg går rundt å stresser, har masse angst og gråter. Smugle inn treskjeer på rommet i ren desperasjon (det funker ikke). JEH vet ikke hvordan jeg skal fungere om JEH ikke har noe
Det er veldig leit at du har sånn behov for å skade deg selv. Du fortjener egentlig heller at du er god mot deg selv og gjør ting som er godt for deg selv. Eller føles det ut som som alt bare er ille likevel? Ting blir aldri noe bedre av å gjøre seg selv vondt, da blir det bare verre.
Det virker som de har gode grunner for å holde deg der, når du så gjerne vil skade deg selv. De ønsker ikke at du skal gjøre det, skade deg selv.
Er det en slags avhengighet for deg, å skade deg selv? Du høres ut som en som ikke får tilgang til rusmidlet sitt.
Man kan lære mange dårlige måter å håndtere følelsene sine på, og dette er tydeligvis din måte, og at du ikke vet hva du skal gjøre eller føler du bare mister det når du ikke kan skade deg selv. Men hvis du greier å la være å gjøre det og greier å stå i stormen du kjenner inni deg nå, så vil du merke at den kan bli svakere uten å gjøre noe.
Det er da vanskelig med avhengigheter. Jeg har mine selv som har ødelagt mye for meg.
Blir ikke tatt seriøst her så de sender meg videre. Så skjønner ikke vitsen når jeg har åpne meg som bok til de
Sikker på at de ikke sender deg videre til noen andre som kan hjelpe deg bedre? På hvilken måte føler du at de ikke tar deg seriøst? Det er ikke godt å føle at man ikke blir tatt seriøst, og det er viktig at du blir det, men av og til kan opplevelsen være annerledes enn slik det virkelig er. Har du prøvd å si det til dem at du føler det slik?
Det er veldig bra at du har åpnet deg for dem. Jeg skjønner hvis det var veldig vanskelig å gjøre det, og hvis du føler deg sårbar nå. Det kan også føles ut som en avvisning å bli sendt videre, selv når det er gjort i beste mening.