Sliter veldig med å unngå å selvskade.
Behandleren min anbefalte meg å bruke sidetmedord, men jeg kjenner jeg skulle hatt en nære venn å lene meg på; men så heldig er jeg ikke.
Føler meg enormt ensom. Føler ingen bryr seg, selv om jeg rasjonelt sett vet at jeg har folk som bryr seg, så føles det ikke sånn. Ingen tar kontakt av eget intiativ. Jeg må alltid ta kontakt først.
Alt føles bare så mørkt.
Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen i det ønsket om å ha noen som er der for meg. Som backer meg. Har ryggen min.
Jeg er heller ikke så heldig. Men jeg har lært meg selv opp til å være en som har min egen rygg. En som passer på meg, som setter meg selv først, og som vil det beste for meg. Prøve å være min egen støtte❤️
Kjenner meg også veldig igjen at ingen andre tar insjativ. Selv de «nærmeste». De ringer aldri. Alltid jeg.
Men prøver å ikke tenke så mye på det, fordi da blir bare den følelsen av ensomhet større.
Igår satte jeg på «fireplace» på YouTube, og tente noen lys. Også bare lå jeg i senga og slappet av og tok vare på meg selv. Det var fint<3
Det jeg har lært er at de fleste andre kan være som en selv og tenke selv at alle andre bør ta initativ eller være redd for å ta initativ først.
Sjekk ut hey girl grupper på facebook, der kan du finne venner og noen snakke med.
Det blir ikke som dette for alltid. Det finnes og noen eller en venn der ute for deg som er akkurat perfekt.
Jeg følte det sånn i mange år, føler sånn om folk i dag også. Men jeg selvskader ikke lenger, var en kamp men jeg kom meg hit hvor selvskading ikke er min måte å takle ting på. Og dit kan du også komme. Den reisen er din egen så jeg kan ikke fortelle deg hvordan komme deg dit. Men jeg kan si at uansett om du har noen å Lene deg på eller ikke så er det en reise som kun du kan ta. Ingen kan få deg dit annet enn deg selv, med innsatsen og ønske om å komme deg dit. Det er ikke umulig, tro meg. Min måte var å skrive smerten ut i dikt, meditere og terapi. Jeg vet jeg er en fremmed
Men jeg har troa på deg :-)
Hei!
Jeg slet også veldig med dette.
Hadde ingen som forstod med eller hvordan jeg hadde det.
Jeg reiste til psykolog men følte aldri at det hjalp.
Så kom jeg over noen som ga meg et veldig fint tips, er ikke sikkert det funker for alle, men for meg hjalp det meg ut av den mørkeste tida. Uansett, tipset er:
“Fyll dagene og tankene dine med ting du liker å gjøre, det kan være gå turer, se filmer, strømme serier med venner, lage mat…
for når du fyller dagene med gode ting, da er det ikke lengre plass til noe vont.”
håper dette hjelper :)
Take care
Meg også i Norge