Jeg blir så lett avhengig av en mann. En kjæreste eller en venn. Det kan også være en venninne. Eller en terapeut.
Er det andre her som har det sånn? Hva hjelper mot avhengighet? Hvordan bygge sunne relasjoner uten den desperasjonen som følger med avhengigheten? Tankespinn, klynging og masing. Hvorfor kan jeg ikke ha et sunt fokus?
Eneste jeg vet selv er at jeg har ikke hatt noen nært på mange år på grunn av angst, depresjon, selv-isolering. etter ett sammenbrudd i fjor og på start med anti-depresiver har jeg blitt som jeg var da jeg var liten… kosete, klingende, ol. men siden jeg var selv-isolert og angsten fortsatt ligger der har jeg ingen heller… og i senere tid blitt liggende lenge å bare holdt puter…
Så her… ikke noe løsning… men kanskje noe det samme…
Vanskelig å svare på… kan være pga ting du har opplevd tidligere … at du søker støtte, omsorg osv siden du ikke har fått det tidligere? eller er det stalker vibes?
:):D:)
Bra noen setter pris på avhengigheten når det først skal være så gæli.
Nå plutselig forsto jeg noe. Noe jeg har forstått før, men glemt. For det står noe i Bibelen om at da skal vi aldri tørste mer. Og da skjønte jeg, nok en gang, at da stilnes lengselen min, desperasjonen min, avhengigheten min, om jeg drikker av den rette kilden. Om jeg hører Guds ord, eller setter på lindrende, kristen musikk som retter fokuset mitt på Gud, så lindres smerten i meg. Tørsten slukkes og jeg får fred.