Er midt i en prosess om å søke om uføre, i starten føltes det veldig lettende men nå er det bare vanskelig. Jeg er usikker på hvordan jeg og min samboer skal kunne få boliglån og kjøpe vårt eget sted. Jeg har også fått diagnosen pcos og jeg sliter veldig med å få en stabil menstruasjon som igjen gjør det vanskelig for oss å bli gravide. Jeg får ikke særlig hjelp hos de legene jeg har vært hos. Og vårt største ønske er jo en bolig og hvertfall 1 barn. Jeg føler meg som en byrde for min samboer da det er jeg som gjør disse situasjonene «umulig» og jeg vet han føler på det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for disse problemene gjør psyken min verre.
Om du blir ufør så er det en sikker inntekt i forhold til aap, så da vet banken at du har en stabil inntekt. Kanskje du har en privat forsikring eller forsikring via jobben som du kan få litt penger fra både nå på aap og når/om du blir ufør. Det hjelper på. Eller forsikring fra både jobb og privat.
Om det har tatt over 1 år for dere å prøve å lage barn, så kan dere ta kontakt med en annen lege eller noe for å se om dere kan få hjelp. Men jeg tenker at det er vel greit å få uføre biten i boks først, men det kan jo ta sin tid. Så det må dere bare kjenne på. Det er flere som er uføre. Men uføre er jo gode nok selvom dem ikke klarer å arbeide