Det høres kanskje litt rart ut men det er det jeg føler, og har følt i flere år nå. Når jeg var 19 år prøvde jeg å drepe meg selv, når jeg lukket øynene mine så trodde jeg ikke jeg kom til å våkne igjen og det føltes veldig behagelig. Nå er jeg 24 og lengter etter den behagelige følelsen igjen. Jeg har vært i terapi, gått på antidepressive piller, jeg har venner, har hatt romantiske forhold, hobbyer osv men ingenting har gitt meg noe form for langvarig glede. Jeg har hatt det slik som dette såpass lenge nå at jeg tror ikke det er mulig for meg å finne ordentlig glede. Jeg vil egentlig bare at livet skal ta slutt sånn at jeg endelig kan slutte å dra meg selv gjennom livet uten noe mål og mening.
Høres ikke rart ut.
Du har sikkert følt at det ikke er meningen du skal leve siden den gangen du var 19 og prøvde selvmord?
Hva med før det? Følte du det sånn også da?
Siden du skriver at ingenting av det du har prøvde har gitt deg langvarig glede, har det jo gitt deg glede. Bare ikke så lenge som ønskelig/trengt. Tenker at du savner dette i livet først og fremst, glede (av den langvarige sorten)?