Trigger warning .
Livet kjennes kaotisk ut , traumene går veldig opp og ned . Sinne for mye … følelsen av urettferdig for å ha mistet så mye . Selv straffen har vel aldri vært så høy i sving .
Pappa døde i 2021, hunden måtte avlives i 2024 , ingen kontakt med et familiemedlem, du føler ting svartner litt. Merker jeg trekker meg veldig inn i skallet mitt for å beskytte meg selv . Blir sint på meg selv for å ikke ha forhindret dødsfallet til hunden min , og føler alt er min feil selv om alle sier det motsatte. Dagene etter hun døde , ble jeg suicidal og ville drukne meg selv i sjøen . Hun var definitivt klippen i livet mitt , vi var som to dråper smeltet sammen i en . Og idag var jeg tilbake i samme rommet hvor valget om avliving ble tatt , det trigget mye inni meg . Heldigvis gikk det fint denne gangen . Tar meg selv i å alltid måtte gjøre alle til lags og blir trigget av når folk virker kalde mot meg og tenker de er sinte/skuffet over meg .
I det ene øyeblikket sitter du i sofaen å ser på en serie og du bare ser bildene oppi hodet … du er igjen 12/13 år og løper så fort du kan etter stefar har tatt livet av en av kattene , alt virker så intenst og du er sint fordi du ikke klarte å forhindre det . Måtte bare få litt utløp .