Seriøst… Hvorfor er det ingen som snakker om de 5-10 % som blir sykere av behandling? Folk får meg til å føle meg dum fordi jeg har sluttet å gå til behandling… etter å ha prøvd mange ganger… ble sykere… men nesten ingen snakker om det… og aldri har jeg hørt en lege eller psykolog nevne dette FØR behandlingsstart…
Er det bare jeg her inne som har opplevd å bli sykere av behandling?
Det er et veldig godt poeng. Virker nesten som om det er tabubelagt, eller for vondt å snakke om for de det gjelder. Eller kanskje folk ikke ønsker å høre det for da kan håp forsvinne osv…
Det fins en bok som heter “Skadelige samtaler” som handler om det. Den er skrevet av to terapeuter.
Hvor skulle man snakke om det i så fall?
Her inne for eksempel?
Ja, det kan hende…
Måtte faktisk bestille boken!
Du er absolutt ikke dum fordi du har sluttet i behandling! Jeg har nettopp sluttet i behandling selv, hos en dame som fikk meg til å føle meg veldig dårlig. Hun snakket så mye om overgrep så til slutt måtte jeg spørre om hun trodde jeg var utsatt for incest, og da sa hun nei. På spørsmål om hvorfor hun snakket så mye om overgrep så begynte hun å le og sa at det var kanskje litt klønete å snakke så mye om det.
En annen venn av meg var redd for å slutte hos psykolog fordi han var usikker på om det kunne være riktig den følelsen det gav han å gå der, et ubehag, men da han slutta var det en lettelse.
Noen jeg kjenner mener at vi ikke skal vite at en del psykologer ikke holder mål fordi de da vil miste livsgrunnlaget sitt.
Og jeg leste faktisk for ikke så lenge siden at de skulle se mer nøye på psykologistudiet fordi noen studenter virket uempatiske og derfor ikke egnet seg. Så de skulle gjøre det lettere å sile de ut tidlig. De har alltid fokusert på gode karakterer, men det var vanskelig å angi andre, og lenge til praksis, så det kunne ta tid å finne ut av det.
Jeg tror mange trenger et håp i å tenke at en psykolog kan hjelpe de så de får det bedre. Vi trenger jo tross alt et håp alle sammen. Håp er viktig.
Jeg selv lurer faktisk på hvordan jeg skal deale med meg selv og mine utfordringer, og skulle vel strengt tatt ønske noen kunne overbevise meg om en smart vei.
Av og til skulle jeg ønske jeg var mer naiv så jeg kunne gå all inn og ha troa på ulike ting så jeg prøvde ut en retning på et vis…
Så bra du bestilte boka. Jeg har ikke lest den, men tror nok en del vil stemme.
I slike tilfeller skal man ikke slutte i behandling, men kreve at det brukes en annen tilnærming.
Slike spekulasjoner fører ikke til noe positivt. Det ville vært mer konstruktivt å beskrive hva de evt. gjør feil, og komme med forslag til hvordan det kan forbedres.
Jeg har også opplevd å bli dårligere av å gå til samtaler. Sluttet etterhvert og begynt hos en annen.
Jeg tok opp ting mange ganger, og til slutt gir man opp. Man kan ikke forandre et menneske og når man må oppdra en psykolog så blir det for tungvint.
Det siste var vel litt som en spøk fra min venns side.
Jeg er ikke interessert i å diskutere dette.
Det er ditt eget valg å gi opp. Da blir det ingen forandring. Så da har vel trådstarter fått svar på spørsmålet sitt.
Om du skriver det du antyder, så takk.
Jeg har også opplevd å bli dårligere underveis og etter behandling. Det er dessverre mange terapeuter som ikke passer i yrket sitt. Slik er det jo i alle yrker, det er de som ikke passer til å være politi, de som ikke egner seg som sykepleiere osv. Så selvsagt er det og de også psykologer som ikke er egnet.
Dette har det i det siste blitt noe mer fokus på, slik det er nå i Norge er det kun karakterer som avgjør hvem som kommer inn på psykologistudiet. I mange andre land kreves det opptaksprøver, kartlegging av studentene, referanser ol.
Forsøkte du andre behandlere?
Ja… Jeg har prøvd ganske mange behandlere… men har ikke følt at noen av de har “sett meg” eller forstått problemet… mulig det er litt min feil også (for jeg forstår ikke så masse selv) men jeg tør i hvertfall ikke å gå til flere behandlere som jeg blir verre eller mer forvirret av å gå til… så jeg har gjort meg opp en mening om at jeg bare ikke tåler behandling. Kanskje det ikke er terapi som er det riktige for meg.
Jeg hadde faktisk en lege som gjorde pasientene psykisk syke, så det kan godt hende det er litt av grunnen til at jeg slet/sliter også… men jeg var ikke klar over dette før legen mistet jobben og ble anmeldt…