Stillhetens sorg!
Det er i det stille sorgen kommer. Den sniker seg sakte og det er kun mørke. Ett stort håplost mørke. Der man blir dratt inn i tristhet savn og sorg. Det er i det stille jeg føler deg. Der hvor mørket om nettene overtar.jeg føler deg som en stor tyngde. Sorg er smertefullt. Jeg er i ett stort hull. Jeg føler meg extra dårlig om nettene. Da kverner tanker enda mer. Livet mitt er håplost. Jeg føler meg håplos.Det er så tungt om netter. Som om ett dyr tar tak i meg og slipper meg ikke helt tik jeg sovner. Her ble det mye tanker. Hvordan takler dere deres mørke?
asså: jeg deler mørket inn i to: det fysiske mørket og det psykiske mørket. det fysiske mørket kan være godt synes nå jeg. jeg kan føle meg roligere av det. kan krølle meg under pleddet. tenne levende lys. skape en stemning rundt meg. det psykiske mørket hater jeg derimot. det kan være hardt å komme gjennom. er det på kvelden hender det jeg går tidlig i seng. bare forsøker å sove det bort. og så er det som regel bedre når jeg våkner. i morgen er en ny dag liksom. får jeg ikke til å sove bruker jeg avledning som middel. enten det er pc eller fotball på tv eller noe. etter hvert lærer man seg noen triks. ut i fra hvem man er. håper du kan finne dine tekniker freak. og ja sorg er vondt. uansett i hvilken form den kommer. i dag hadde min mor vært 92 år gammel. men men sånn er det. håper hun har det bra der hun er <3
Jeg skjønner hva du mener Alien at det psykiske mørket er mye verre. Vi må bare holde ut. Jeg prøver å finne egne teknikker for å komme meg gjennom ting. Trist det med moren din. bursdager er alltid veldig tøft. Tenker på deg Alien. Stor klem.
Jeg prøver ikke å takle mørket. Enten guider det meg til nye løsninger, eller så får det bare fortsette å gjøre sin ting.
Hei. Det er en god tanke det også. At det kan komme løsninger også. Jeg bare holder ut jeg i mørket.
Det blir veldig mykje skrolling. Til eg sovnar, omtrent. Sorga mi er tre barn som blei tatt bort frå meg av mora, no er nesten all kontakt broten. Eg har ikkje noko å samanlikna med endå, men eg høyrer folk seier det er verre å sørga over nokon som lever, enn over dei som er død. Det gir meg på ein måte lov til å sørga, om du forstår. Sjølv om det er mykje i livet som kunne gjort meg glad.
Det høres ut at du har det så tungt og det er forståelig. Skulle ønske jeg kunne vite hva jeg skal si i forhold til dette med barna dine. Det er veldig trist. Jeg håper du finner styrke inni deg til å kjempe for deg og dere sammen. Jeg sender deg en stor klem.
Eg har funne ut at eg ikkje kan kjempa noko meir no. Det er eit lys i tunnelen at barna har klart å ta kontakt med meg, sjølv om mor og barnevernet påstår at dei ikkje vil ha kontakt. Så eg veit dei er glade i meg framleis, og dei veit eg alltid er glade i dei. Det er alt eg kan få til no.
Klem til deg i natta