Mørke Alene

Hei! Jeg har vanskelig for å be om hjelp. Dels fordi jeg ikke har tro på at noe kan hjelpe, dels fordi jeg føler jeg ikke fortjener det. Folk dør i krig og jeg sitter i Norge og klager. Jeg vil dø. Det som hindrer meg er to mennesker som jeg vet vil få det vondt om jeg gjør det. Men alternativet; å leve, er like ille.

Utad er jeg blid og lattermild, 45 år, og har en lege som ikke forstår seg på psykisk helse. Snakker jeg om at jeg ikke har det bra ender det bare med at jeg snakker ham etter munnen. Bytte lege er ikke mulig fordi det er mangel på dem her jeg bor. Jeg står på venteliste og har gjort det i fire år.

Det er mange ting som gjør livssituasjonen nærmest utålelig og jeg føler meg fullstendig rådvill. Samfunnet sier «du er ikke alene», men det er akkurat det man er. Hva gjør jeg? Skal jeg ringe og true med at jeg skal drepe meg selv? Det skjer ikke. Hvor kan jeg få hjelp? Og da mener jeg asap. Jeg kan ikke havne på det lokale dps, da en ansatt der er en av årsakene til alt. Jeg driter i livet mitt, det er bare at det finnes et par stykker det vil gå hardt utover. Jeg er låst.

Hei, det der høres ikke greit ut, men er desverre Norge i et nøtteskall. Leger som ikke forstår eller ikke har tid, en lokal DPS som ikke fungerer og ingen/få plasser å henvende seg når det er som verst.

Men du er her, og her er det folk som er eller har vært i en lignende situasjon, og vi lytter.
Vil du snakke med noen direkte så kan du ringe 116 123 (Mental Helse) så får du en stemme i den andre enden og ikke bare “noen som chatter”.

47 år her, og har hatt mine mørke stunder men “overlevd”.