Jeg er en 23 år gammel mastersstudent med deltidsjobb. Jeg er for tiden i praksis i tilegg til denne jobben og har også til frivilige verv på fritiden. Jeg er så mentalt sliten og lei av å jobbe hver dag i tillegg til alt det andre. Dette er min 14. arbeidsdag på rad uten pause. I helgen spurte jeg om noen kunne ta min vakt siden jeg har noen viktige ting angående praksis jeg gjerne ville få gjort. Neida, ingen ville ta vakten, selv om jeg har møtt opp for de andre utallige ganger. Jeg kjenner jeg blir frustrert. Føler jeg blir tråkket på; ikke bare er kollegaene mine ikke særlig hyggelige men føler jeg får 0 respekt på den arbeidsplassen jeg er på.
Synes det er vanskelig å sjonglere alt dette. har i tillegg en mor som er kronisk syk. Familien er 8T unna så jeg får ikke sett de heller. Er mye jeg kunne skrevet om livssituasjonen min, men jeg vil holde det kort.
Jeg trenger rett og slett råd om å greie å stå opp for meg selv og si i fra når noen snakker ned til meg. Jeg savner den livsgleden jeg hadde før. Sliten og livslei