Flere som gråter mye når man er sliten psykisk? Godt å få det ut, men blir litt lei innimellom. Frustrert og lei over å stå fast.
Kan relatere altså men godt å få d ut
Ja, jeg kan kjenne meg igjen i det. Det er da noe med at man må greie å hente seg inn igjen også. Greier du å kjenne at det blir noe bedre, eller føles det bare som å stå fast som du sier?
Er det noen ting du har funnet som du føler kan hjelpe det? Hvis man gråter og har det vondt hele tida, så er det ikke rart om det føles noe bedre. Og det er ikke rart om man er frustrert eller lei da.
Det finnes alltid noe som kan hjelpe. Det tror jeg fullt og fast på, etter hvordan jeg selv har hatt det før og har det nå, men det er ikke alltid like lett å finne ut hva det er og det aller vanskeligste er kanskje å greie å tro på at det faktisk hjelper.
Man trenger å gi seg selv gode pauser fra det som gjør vondt, inni mellom. Det første føler jeg, er å finne ut hvordan man kan gjøre det. Om man greier det, så er det også på sikt lettere å gjøre noe med det som plager en. Jeg er klar over at dette kan høres ut som en selvmotsigelse, at det virker vanskelig å kunne ha det godt i det hele tatt uten å gjøre noe med det som plager en. Jeg har selv følt det, at jeg måtte gjøre noe med det “store”, overordnede som plaget meg, for at jeg kunne glede meg over små ting og ha gode øyeblikk, men så lærte jeg at det er motsatt, at jeg måtte begynne med de små øyeblikkene. Og at alle små, gode øyeblikk jeg greide å ha, hjalp meg i forhold til resten, og til å gi meg energi og da også greie å gjøre noe med resten. Pluss at man trenger å greie å hente seg inn igjen og regulere seg selv, ellers blir det bare overveldende for en og en vond opplevelse, når man prøver å gjøre noe med det.
Dette var kanskje et lengre svar enn du ønsket? :)