Jeg er 16 år og har vært i barnevernet i 6 år, de 6 årene var helt jwl, barnevernet er ingenting. Jeg har trengt hjelp hele tiden men ingen jeg kan prate med, jeg har venner men ikke populær, og jeg gråter jwl mye, men jeg vet selv at tøffe gutter ikke gråter, så jeg viser ikke til noen når jeg gråter. For et par uker siden så spurte mamma om hun skulle bestille time hos psykolog fordi hun så på meg at jeg ikke hadde det bra, jeg synes det er sykt vanskelig å skrive alt her så jeg velger å ikke gjøre det. Jeg har kjempe lyst til å bare skrike på noen og si alt, men jeg klarer ikke. Jeg vet ingen gidder å lese dette men jeg trenger å få ut følelser
Først må jeg si: Du er verdifull. Du fortjener å ha det bra. Og dette kan jeg si uten at jeg kjenner deg. Alle mennesker fortjener å ha det bra. Det er trist å høre at du har hatt det så jævlig. Jeg føler med deg, og jeg tror at det blir bedre. Jeg har levd en stund så jeg vet at en ting er sikkert: alt går over i noe annet, og som regel blir det bedre. En ting er jeg uenig i og det er det at tøffe gutter ikke gråter. De tøffeste guttene jeg kjenner er ikke redd for å gråte. Gråt er nødvendig når det koker over, når man er lei seg eller andre følelser bobler over. Det er en naturlig regulering, og det å forsøke å skjule det hele tiden kan skape problemer. Det er verken tøft eller smart. Jeg ønsker så veldig for din del at du gjør det som faktisk de tøffeste guttene gjør: slipper masken, tør å prate med noen selv om det er vanskelig. Krev å bli hørt, krev å få hjelp hvis du ikke selv vet hva du skal gjøre. Du har krav på det. Og hvis ikke du føler psykologen eller legen forstår deg, gå til en annen. Ikke gi deg. Du har rett på å få det bra! Det kan være utfordrende og tøft, men du kan få det til! Du har en mor som vil deg vel også, du er kjempeheldig! Og du har tatt første skrittet allerede i å få det bedre: Du skrev her! Du fikk luftet følelsene dine. Du er smartere enn du tror. Håper du klarer og vil ta til deg noe av det jeg har skrevet. Jeg fikk sånn hjerte for deg. Jeg vet selv hvor utfordrende livet kan være. Og selvfølgelig gidder jeg å lese. Ønsker deg alt godt.