Hei
Jeg har slitt hele livet med ting som alltid har vært vanskelig å sette ord på. Har hatt angst, konsentrasjonsvansker, søvnvansker og «andre ting». Har aldri forstått mine egne problemer. Har gått til psykolog flere ganger, uten å få mer forståelse (har bare fått noen diagnoser jeg ikke har kjent meg helt igjen i), så vil derfor spørre her, om noen kjenner seg igjen.
Opplevelsen min har vært litt som at tankene mine flyter ilag med omgivelsene (dette er noe jeg er blitt mer bevisst de siste årene). Vet ikke hvilken annen måte det kan beskrives på.
Har fått høre fra andre at jeg misforstår ting, og har egentlig ikke forstått helt hva de har ment med det. Men har også opplevd at andre ikke har forstått meg..
Har ofte tenkt at jeg er en dårlig person, at folk ikke liker meg og mye annet. Og flere har sagt (sikkert med intensjon om å hjelpe) at «det er tankene dine som lurer deg» eller «det vi tenker er ikke alltid sannheten» osv. Men dette har ikke gitt mening for meg, for for meg var det ikke tanker..
Prøvde mindfullness en stund, fordi noen rådet meg til det. Prøvde å observere tankene mine, men klarte det ikke.. det var liksom ingen tanker å observere?
Det høres sikkert veldig rart ut..
I det siste har jeg begynte å lure på om jeg har slitt/sliter med psykose eller noe..
Beklager hvis teksten ble vanskelig å forstå, er ikke helt «på nett» nå heller.
Har foresten også fått høre fra noen «du tror du er noen andre enn det du er» (eller noe sånt) og at «man skulle tro du spiste sopp fra plenen da du var liten og aldri landet igjen».