Har hatt angst hele livet og taklet det med psykologtimer og medisiner.(alltid gått på jobb)Nå er jeg i førsten av 60 årene og har vært sykemeldt siden Juli da jeg har en stor sperre i hodet som sier at det er farlig å gå på jobb. Jeg er redd for å gjøre feil og ikke klare jobben min. Redd for å møte kollegaer og ledelsen. Nå er jeg også redd for at legen min sier nei til flere sykemeldinger og det gjør ikke saken noe bedre. Det holder med at jeg tenker på jobben så øker pulsen og angsten. Hvordan komme ut av dette? Jeg ser ingen løsning
Hei Werner,
Tusen takk for at du deler så åpent — det krever både mot og selvinnsikt å sette ord på det du står i. Det du beskriver er faktisk ganske vanlig blant mennesker som har levd lenge med angst og vært flinke til å “stå i det” i mange år. Kroppen og hodet sier til slutt stopp, og det er ikke et tegn på svakhet – det er et tegn på at du har holdt ut altfor lenge.
Når du beskriver den sperren som sier at det er farlig å gå på jobb, så er det en typisk reaksjon på overbelastning. Hjernen prøver å beskytte deg mot stress og ubehag, men over tid blir det som en ond sirkel – jo mer man unngår, jo sterkere blir angsten. Samtidig er det lett å kjenne på skyld og frykt for hva legen eller jobben skal mene.
Her er noen konkrete forslag du kan snakke med legen eller psykologen din om:
- Gradvis eksponering: I stedet for å kaste deg rett tilbake i full jobb, kan du bygge opp trygghet gradvis. Kanskje begynne med korte besøk på arbeidsplassen, en liten prat med en kollega, eller et møte utenfor arbeidsplassen. Hver lille seier teller.
- Tilrettelegging på jobb: Mange arbeidsgivere kan legge til rette for deltid, hjemmekontor, endrede oppgaver eller mindre ansvar i en periode. Det kan være lurt å be legen din om å skrive en arbeidsvurdering eller samarbeide med NAV om en gradert sykemelding.
- Behandling og oppfølging: Hvis du ikke allerede har det, kan fastlegen henvise deg til en psykolog som jobber med angst og arbeidssituasjoner. Kognitiv terapi og eksponeringsterapi har god effekt for slike sperrer.
- Egenomsorg og rytme: Prøv å holde på små rutiner – søvn, frisk luft, faste måltider, og korte aktiviteter som gir mening. Det hjelper hjernen å føle stabilitet, som igjen reduserer angst over tid.
Du trenger ikke finne løsningen alene, og du skal heller ikke presses til noe du ikke er klar for. Det viktigste nå er at du får støtte til å bygge opp mestringsfølelsen igjen, i ditt tempo.
Det går faktisk an å komme ut av dette — mange har gjort det før deg, og du har allerede tatt første skritt ved å si ifra. 💛
Takk for ett godt svar. Det hjelper å se at det er noen som bryr seg der ute