Angst for nav og sjefen

Angst
1

Hei.

Har dere vært sykemeldt for angst og eventuelt depresjon?
Jeg har vært sykemeldt en stund nå, prøvd å være ærlig med sjefen om situasjonen, men er kalt inn på møte for oppfølgingsplan med sjefen nå. Jeg gruer meg så sykt. Hatt så høy angst i hele dag for dette. Livredd for at hun skal presse meg til å jobbe litt, noe jeg så absolutt ikke vil nå.
Jeg er nesten enda mer redd for den dagen nav innkaller til dialogmøte, kjenner jeg har angst for hele nav systemet, det gir meg så vonde tanker som at jeg heller ønsker å dø enn å stå i det… men må bare stå i det.

Så hva er deres eventuelle erfaring med sjefen og nav osv?

2

vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. nå vet ikke jeg hva som er probleme ditt med sjefen din. jeg var borti lignenen situvasjon i 2010, sjefen jeg hadde var en paranoid phykopat som manupulerte, mobbing, kjefting og voldelig når han ikke fikk det slikk han ville. han var på en slikk måte på uansett hvordan du gjorde ting på så var det feil, så i 2010 hadde jeg en operasjon i beina og var borte i 6 måndter da måtte jeg til nav på møte. og der fikk jeg problemer der ble motakeren min moren til ei som gikk i klassa mi på skolen og hu liker abselutt ikke meg ettersom jeg var litt bråkemaker på skolen grunnet adhd. men hun sa jeg måtte siopp jobben min så skulle de hjelpe meg få taki noe anna noe jeg ikke stolte på så gikk det 2 måndter til så jeg hadde ikke lyst til og gå tilbake på jobb men nav ga meg siksom ikke noe anna valg, men jeg kunne gått til arbeids tilsyne men jeg er ikke noe glad i konfrontere andre så da ble det bare hengene med hode og havent tilbake på jobb. -.- det er min er faring er att jeg ALDRI skal ha noe med nav og gjøre. men nå kom jeg meg bort fra de arbeidsforholdene i 2021

3

Tror ikke du skal være engstelig for et sånt møte. Snarere tvert i mot: Se på det som en mulighet for å legge en god plan for at du skal kunne komme tilbake i jobb i et tempo og med tilrettelegging som er riktig for deg. Og føler du på press av noe slag så vær ærlig om hvordan du har det.
Du skal også huske at du kan be om å ha med deg noen i et slikt møte (og evnt senere også i dialogmøte med NAV). I den situasjonen du er i nå vil jeg vel anbefale det å ta med tillitsvalgte (dersom du er organisert) eller verneombud/ hovedverneombud.

Jeg har selv både vært leder, verneombud og tillitsvalgt, og jeg har vært igjennom slike prosesser for min egen del. Godt forberedte møter og en åpen, ærlig og tydelig dialog gir som regel gode løsninger - både for virksomheten og for den det gjelder.

Lykke til!

4

tror ikke du har vært borti så mye nav folk. nav har lite forståelse til mental helse. det er de i værtfall ikke her i ringsaker.

5

@Jahvaskaldetvære Synd å høre! Tenker du kanskje er veldig uheldig med ditt bosted da.

Når jeg bodde litt utenfor Bergen var det sånn 50/50 sjanse for at jeg ville møte på en forståelsesfull person med tanke på de tingene. Noen skikkelig dårlige møter, og så noen gode.

Så skulle jeg flytte til Oslo, da så jeg for meg det verste og grua meg skikkelig til møtene. Men her har jeg nesten bare hatt gode erfaringer over flere år. Noe jeg ikke hadde trodd i en stor, byråkratisk by.

6

Har ikke hatt den type møte du snakker om Anonym123, men hadde praksisplass gjennom Nav en gang der vi hadde flere dialoger med sjefen av bedriften gjennom perioden jeg jobba der. Måtte gå ned i arbeidsprosent underveis, og møtene var tøffe å komme igjennom, men de gikk alt i alt bra.

Skjønner at møtet ditt frembringer angst, men tenker at det beste er å dukke opp, være ærlig og si nøyaktig hva du mener. Hvis du ikke er ærlig så bare grumser det til saken og gjør det vanskeligere for deg på sikt. Men har du konkrete tanker om hvordan du vil ha det blir det lettere for Nav å backe deg opp i møtet. De skal være der for deg, selv om det ikke alltid føles sånn ut.

Ellers hørtes alt 1961-modell sa veldig lurt ut. :)

7

Hei.

Jeg er selv sykmeldt nå, og har en angst som jeg merker gjør det vanskelig å snakke med sjefen, fordi jeg er redd for at han skal slutte å tro på meg. Men det er viktig å være klar over hva man er redd for, og at det er sin egen redsel, og ikke nødvendigvis slik det er.

Jeg har hatt god opplevelse med nav. Min veileder spurte meg om ting, og jeg prøvde å forklare så tydelig og bra som mulig, hva jeg strevde med og hva jeg jobbet med nå. Og jeg ble møtt med forståelse derifra. Jeg ble tipset av dem om at man kan søke om tilskudd til ekspertbistand, f.eks. av psykolog. Vi skal søke om det. Jeg er spent på det, også på diagonalmøtet sjefen vil ha med nav og legen.

Min erfaring er at det hjelper å være åpen og ærlig som mulig, men også være tydelig på hva som er dine egne behov og grenser, for arbeidsgiver (og nav) har gjerne andre interesser enn deg.

Jeg syns det er krevende i forhold til arbeidsgiver, fordi jeg føler han bare misforstår og så blir jeg redd for at han ikke vil at jeg skal gå tilbake til jobben. Eller fordi jeg har vært redd for at de ikke vil ha meg der, så har jeg oppført meg som om det var bedre for meg å slutte. Derfor er jeg veldig glad for at vi skal søke om bistand av en psykolog. Jeg håper at det er en som vil forstå bedre hvorfor jeg har de utfordringene jeg har på jobb, og hva jeg trenger (for jeg har prøvd å få dem å forstå det, men jeg føler at det ikke går helt inn).

Jeg går da heldigvis også til en psykolog nå som forstår bakgrunnen min og hvordan det påvirker meg.

Selv kjenner jeg at det viktigste er å ikke bli presset til noe jeg ikke er klar for ennå, slik at angsten ikke bare gjør tingene verre for meg igjen og gir meg flere problemer i forhold til jobben. Det er min grense. Og det kjennes godt å være bevisst den. Jeg tenker at ting må gå i det tempoet jeg trenger, samtidig så er det bra å bli presset litt til å ta tak i ting, så lenge det er noe jeg vil får hjelp med. men man må ikke bli presset for mye. Jeg er da litt bekymret for at arbeidsgiver presser for mye på nå, og at jeg heller skulle fått mer tid til å jobbe med andre ting først, slik at jeg sto stødigere. Det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge, og man kan ikke ta tak i alt med en gang.

Jeg ville gitt deg tips om å ta kontakt med nav eller legen om alt dette du er så redd for.

8

Jeg vil komme med et tips - Mental Helse har også en en arbeidslivstelefon, der man kan ringe eller chatte. Jeg har fått hjelp av dem en gang tidligere med spørsmål jeg hadde i forhold til jobb, og i dag trengte jeg hjelp etter en samtale med arbeidsgiver som ikke gikk så bra, og de ga meg konkrete råd og innspill. De har god greie på alt som har med arbeidsliv å gjøre, sykmelding og dine rettigheter og plikter.

9

Heisann!

Det er viktig å ha en god støttegruppe. Ha gjerne møter med sjefen og nav sammen.
Forklar situasjonen godt for alle parter.

Gjerne ha med lege/psykolog etc på minst ett av de møtene. Det er ofte mye lettere å få frem tankene bedre om man har gode hjelpere med seg.

Selv så er jeg ufør,men har 50 % vta jobb på en bruktbutikk. Det er en stor bedrift med flere avdelinger. Der har jeg ofte samtaler med sjefen og noen fra admin. Tidligere har de vært med på møter med nav, legen etc. Jeg synes det er god hjelp når tankene er mange.

Lykke til med sjefen!