Hei,
jeg er i en veldig krevende livssituasjon og håper noen her har råd eller erfaringer å dele.
Jeg er 52 år, opprinnelig fra Italia, og bor i Norge med min 13 år gamle datter. For kort tid siden mistet jeg jobben min. Jeg har inntekt ut juni, og dagpenger starter fra juli. Samtidig har ektemannen min valgt å separere seg – vi har nå begge signert papirene. Han har innledet et forhold til en annen kvinne og kommer snart til å flytte ut. Vi bor fortsatt i samme bolig, som vi eier sammen og har boliglån på.
Jeg har i mange år jobbet deltid eller utenfor mitt fagfelt for å støtte familien, og har derfor lav pensjonsopptjening og ingen økonomisk buffer.
Datteren vår sliter psykisk, og jeg går nå i gruppeterapi for depresjon. Det er vanskelig å fokusere, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne ny jobb nå. Jeg er her i Norge på grunn av hans drøm – og nå føles det som om jeg sitter fast.
Spørsmål:
- Har jeg rett på økonomisk støtte fra ham nå som vi er separert?
- Finnes det noe som heter ektefellebidrag i Norge?
- Hvilke støtteordninger finnes for meg som (snart) enslig forsørger?
- Hvordan kan jeg sikre at jeg og datteren min har økonomisk trygghet fremover?
Tusen takk til deg som leser. Det er veldig tungt nå, men jeg prøver å ta små steg videre.