Økonomi er sårt

Hei,
Dette er kun for å få lettet fra hjertet mitt.

Fra barndommen av så har alltid økonomi vært noe vi aldri har pratet om eller hatt et godt forhold til. Har alltid hatt som mål å ikke havne i samme knipen som mine foreldre var i.
Sitter nå med en regning som er så stor som et vondt år, samlet det jeg kan samle og sitter med manko på 23.000kr. Forfallsdato var i går og vet at spørsmålet om hvorfor dette ikke er betalt kommer allerede i morgen.
Har ikke mulighet for å spørre noen i familien da de ikke har mulighet til dette, eller ønsker at de skal få vite at jeg har sterkt behov for dette. Kan ikke ta diskutere dette med konen min, ønsker aldri at barna skal få vite den knipen pappa’n har satt seg i.

Noen kommer sikkert med noen gode råd om å ta seg sammen osv., og noen forstår sikkert ikke hvordan noen kan havne i en slik situasjon, men ting baller seg på og sitter nå igjen i mørket - alene - ønsker at alt var annerledes og nesten hyperventilerer.

Igjen, dette er kun for å få lettet på tanker, har satt meg i den posisjonen selv så er klar over det.

Økonomiske utfordringer er noe dritt. Det påvirker hele livssituasjonen og forstår godt at du føler deg alene og også at du får fysiske reaksjoner.

Hvis det blir så store beløp at det hele virker uoverkommelig, så vil nok konen din på et eller annet tidspunkt finne ut av det. Derfor kan det nok være en tanke å ta den praten selv om den sikkert ikke blir særlig hyggelig.

Og så bør du jo ta kontakt med kreditor, forklare situasjonen og se om du kan få til en avdragsløsning e.l. (Men det har du kanskje kommet frem til selv)

Lykke til!

Økonomisk rådgivning er svaret. De tilbyr ofte en konkret plan, også bare følger du den slavisk og kontrollerer eventuelle impulser du får for å gjøre noe som ødelegger for planen.