Hei,
Dette er kun for å få lettet fra hjertet mitt.
Fra barndommen av så har alltid økonomi vært noe vi aldri har pratet om eller hatt et godt forhold til. Har alltid hatt som mål å ikke havne i samme knipen som mine foreldre var i.
Sitter nå med en regning som er så stor som et vondt år, samlet det jeg kan samle og sitter med manko på 23.000kr. Forfallsdato var i går og vet at spørsmålet om hvorfor dette ikke er betalt kommer allerede i morgen.
Har ikke mulighet for å spørre noen i familien da de ikke har mulighet til dette, eller ønsker at de skal få vite at jeg har sterkt behov for dette. Kan ikke ta diskutere dette med konen min, ønsker aldri at barna skal få vite den knipen pappa’n har satt seg i.
Noen kommer sikkert med noen gode råd om å ta seg sammen osv., og noen forstår sikkert ikke hvordan noen kan havne i en slik situasjon, men ting baller seg på og sitter nå igjen i mørket - alene - ønsker at alt var annerledes og nesten hyperventilerer.
Igjen, dette er kun for å få lettet på tanker, har satt meg i den posisjonen selv så er klar over det.