Hei, og takk for at du leser.
Jeg ønsker å dele mine tanker rundt økonomi, for gjennom alle mine år med økonomiske problemer så vet jeg at jeg ikke er alene der ute.
Gjennom 13 år har jeg slitt av og på(mest på) med økonomi. Ikke nødvendigvis fordi jeg har vært dårlig med penger, men fordi livet skjer. Har jobbet fra jeg var under 16, og alltid hatt arbeid. Fra å jobbe deltid til å ha 2-3 jobber samtidig, til nå ha ha 100% stilling med utdannelse.
Som 18-åring ble jeg far, og 20- åring tobarnsfar. Barnemor har ikke hatt jobb, kun noe deltid i svært korte perioder og i 15 år har jeg måtte betale barnebidrag ++++ andre ting som går til barna. Jeg har måtte ta opp lån for å betale regninger som har hoppet seg opp og tatt dårlige valg når det kommer til refinansiering. Har blitt syk, og bedrifter jeg har arbeidet i har gått konkurs som har gitt meg til tider ujevn inntekt. Har fra tidlig prøvd å be om hjelp, men da ingen har forstått seg på min depresjon eller sluppet inn på meg så har jeg følt at jeg ikke blir bedre og har derfor følt meg som en byrde og droppet hjelp fra noen.
Depresjonen er jo ett bevis på at økonomi og stress ikke er veldig sunt. Så når selvmordstankene kom brøyt jeg ofte sammen, men blant folk var maska på og folk har ikke sett hva som foregår på innsiden. Har bevist vist meg fra en bedre side fordi det er sånn jeg er oppdratt helt fra barndommen. Man skal aldri vise seg svak, og alltid fra sin beste side. Det har skadet meg og selvtilliten når jeg har feilet i noe. Alt utenfor som påvirker inntekt og utgift, som for eksempel leddgikt som ble utredet i 2019, og deretter oppdagelse av kreft to gang som jeg måtte gå igjennom alene. Når ting ser bra ut så dukker det alltid opp noe som skal ta meg ned igjen.
Barna har holdt meg her, det er de som har holdt meg unna valget med å ta livet.
Toppen av ydmykelse er at jeg også har måtte stille på luksusfellen fordi jeg ble meldt på av noen som mente det skulle hjelpe meg. Jeg solgte unna det lille jeg hadde av verdi, tok telefonsamtaler og ble lovet en løsning. La ut mine mørkeste hemmeligheter på nasjonalt tv, og etter innspillingen satt jeg helt alene igjen uten løsning, og høyere depresjon.
Vet ikke om det er fordi jeg ikke får det til uansett hvordan hjelpen gies, om jeg ikke er interessert nok, eller håper på at d skal dukke opp en lettvint løsning at jeg ikke får dette nedbetalt og under kontroll. Har mer kontroll nå enn noen gang tidligere, av egen hjelp og vilje, men på grunn av høye utgifter, barnebidrag og merutgifter går aldri gjelda ned. Får det ikke til. Som alle andre skulle jeg ønske jeg fikk et resetlån eller noe som samler alt under ett. Bet betalingsanmerkning og null eiendeler er det null håp. Ei heller familie som kan stille som kausjonist.
Sitter med ca. 450.000,- i usunn gjeld som aldri får ned.
Hvordan løser man dette når man ikke ser en ende, eller sluttdato på den usunne gjelda?
Takk for at du har lest noen av tankene mine. Beklager mulige skrivefeil og manglende rød tråd i teksten. Legger den skylden på dysleksi og utmattelse.