Jeg vet at som meg er det mange andre som opplever voldtekt. Det jeg egentlig lurer på er om jeg noen gang kommer til å møte en god fyr som er «normal» å genuint bryr seg?Det føles som alt jeg er, bare er en mulighet. Hver mann jeg kjenner, hver kar som snakker eller ser på meg på gata. Alt de ser er bare en mulighet. Er dette alt jeg lever for? Andres nytelse? Jeg åpnet meg for en kompis om mine voldtekter og han begynte å gi meg upassende komplimenter og kallenavn, så fort dem ser en sårbar situasjon hvor de kan være støtten så tar de sjansen? Jeg har aldri opplevd at en kar rent bare bryr seg, kommer jeg noen gang til å møte mannen for meg? Kan hende dette bare er en følelse jeg sitter med akkurat nå men er jeg ikke annet enn en nytelse for dere? Er jeg bare pen? Noen andre som føler eller har følt det samme? Jeg føler meg bare brukt, lurt, manipulert og tatt på av så og si alle menn. Ikke meningen å slenge alle menn under en kam!