Misslykkes

Jeg mislykkes sånn at ingen egentlig er tilstede i mitt liv. Jeg er så alene med alt og har mange tunge tanker som bare ødelegger. Livet mitt er kun rot og jeg roter til alt selv.

Alle mislykkes mye Alvira. Fokuser på det du får til og ikke bruk krefter på å tenke på det du har mislykkes med. Stå på. Du er god nok som du er❤️

Jeg får bare ikke helt til det sosiale man egentlig må ha for å få kontakt med folk. Bare dummer meg ut og kløner og stammer og stotrer og sier feil ting.

Så ikke prøv å gjøre noe du ikke klarer. Gjør heller det du liker eller ønsker

Men ønsker meg bare venner selv om jeg ikke klarer det.

Mange har en forestilling om at “det sosiale” er noe spesfikt som man må mestre, at man må si og gjøre de riktige tingene etc.

Men det går også an å se på “det sosiale” som noe som oppstår av seg selv når man omgås andre mennesker med felles interesser og mål.

Kan gjerne være din venn jeg

Hei Elvira ☺️
Jeg skjønner veldig godt hvordan dette føles. Og jeg vet at dette med venner og det sosiale er både tungt og sårt når man opplever at man “mislykkes".
Og det er fort gjort å bli sittende å grublende over “åh jeg skulle ikke sagt det sånn som jeg sa det” eller “hvorfor gjorde jeg sånn eller sånn”. Og det kan fort bli en vond sirkel hvor man psyker seg selv enda mer ned.

Har du noen hobbyer eller interesser som du liker ? Ofte så er det lettere å komme i prat med andre mennesker som man deler en felles interesse med 😊 For da går samtalen oftere rundt det som har med selve hobbyen å gjøre. Og gradvis som man blir tryggere på både seg selv, og de rundt seg, så er det fort gjort at man plutselig har fått seg en venn 😊

Jeg håper jo at det jeg skriver ikke er helt skivebom.
Selv så syns jeg det er kjempe vanskelig med både det sosiale, og vennskap.
På tross for at jeg i teorien vet hvordan jeg burde gå frem for å bli kjent med flere.

Hei☺️
Jeg blir gjerne med å finne på noe en dag. Send meg gjerne melding om du vil bli kjent og møtes🌸

Hei!
Du kan gjerne skrive til meg i private meldinger. 😊

skjønner den 100%, jeg har ikke opplevd helt nøyaktig det samme men jeg opplevde noe lignende. det er nokk en god del andre som opplever situasjonen sin lignende. Jeg tror du kanskje må bare finne de rette personene, eller hjelpe de å finne deg