Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sitter her å skriver. Kanskje fordi jeg begynner å bli desperat.
Jeg er gift med en fantastisk dame. Dessverre så er det store mengder alkohol i bildet. Hver eneste dag. Jeg har prøvd å være myk og forståelsesfull. Noe som absolutt ikke fungerer. Har også prøvd den harde metoden. Ingen ting fungerer. I helgen smalt det så jævlig at henne ble hentet med luftambulanse. Overdose på alkohol. Ja det er noe som heter det.
Hvordan skal man forholde seg til dette? Er selv ikke imot å ta et par bjørnunger i helgen men der stopper min bruk. Har ikke klart å da en eneste enhet med min frue på mange måneder da jeg har sett at henne har et problem.
Hvordan kan jeg oppmuntre henne til å komme seg ut av det? Hva kan jeg gjøre?
Hei! Var selv i en slik situasjon for noen år tilbake. Forstår veldig godt din frustrasjon, og vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å leve slik. En alkoholiker vil alltid være alkoholiker, og sannsynligheten for at du skal klare å påvirke dette er dessverre ganske liten. Hun å selv komme til det punktet hvor hun ber om hjelp og er villig til å gjøre noen valg.
Selv søkte jeg råd hos en kjenning som hadde vært gift med en alkoholiker i mange år. Han sa at jeg hadde to valg: Enten måtte jeg velge å leve med det eller så måtte jeg bryte ut av det. Uansett hvilket valg jeg måtte velge så skulle jeg ikke ha dårlig samvittighet for mitt valg.
Og det var faktisk et ganske godt råd. (Jeg valgte å bryte ut).
Du har min store sympati og håper du finner din vei i dette.
Lykke til!
Hei. Vondt å se at du sliter med dette.
Alkohol tar over livet til den det gjelder, men også nærmeste familie. Jeg står selv i samme situasjon og har sagt fra i over to år nå, at om dette ikke tas tak i og gjøres noe med så vil jeg gå min vei. Det har tatt tid, men nå har min partner søkt hjelp og er på avrusning. Jeg er spent på hva som kommer i fremtiden. Vil livet gå videre eller blir det nye skuffelser og nedturer?
Til spørsmålet ditt tenker jeg det er mange alternativer. Hvis du kan leve med situasjonen og tilstanden så fortsett med det. Men hvis dette er noe du ikke klarer å leve med er det på tide å sette de grensene som gjelder for at du skal kunne leve bra. Da vil du enten få aksept for dine ønsker å grenser, eller se at du ikke kommer noen vei. Jeg var tålmodig å prøvde i 2 år å påvirke til å søke hjelp. Det tok tid, men nå er det i hvertfall et forsøk på å få hjelp til problemet og å endre seg. De fleste som sliter med alkoholproblemer vil nok feile noen ganger. Da er spørsmålet om vi nærmeste orker å stå i det. Jeg kjenner at min energi er på bristepunktet, og jeg har nok ikke mye mer å gi ved store tilbakefall. Allikevel håper jeg at vi skal klare dette sammen, å finne tilbake til et samliv som var både bra og givende.
Håper du finner ut av det og greier å sette de riktige grensene for deg selv slik at du kan leve uten å bli for mye belastet. Over tid tar alkoholen over livet og til slutt er det den som styrer de fleste valg for en alkoholiker. Det finnes hjelp, men da må vedkommende ville ha hjelp og søke den selv.
Mvh. En venn med håp…