Hei! Eg begynte på zoloft i går etter å ha gått rundt med angst siden 2022. Eg er 36 år, over 100kg(godt trent) og er redd for å ta buss, bybane(bor i Bergen) gå på butikken og være ute blandt monge menneskjer.
Eg ser på ingen måte ut som nokon som sliter, men innvendig føler eg meg ufatteleg liten. Eg har opplevd mykje i livet. Ting som ingen burde oppleve. Har mista monge gode menneskjer i livet mitt enten til sjukdom eller sjølvmord.
Eg sleit sjølv mykje med deperesjon når eg var yngre og for den del sjølvmordstankar. Kom så langt at eg faktisk begynte å lage notatar over kva som burde være i eit sjølvmordsbrev, men dei tinga tok slutt etter kvert.
Eg trur eigentleg at eg alltid har vert på vei mot angst, men greidd å holde det på avstand. Har på ingen måte greidd det veldig bra, men det gjekk til det ikkje kunne gå lengre.
Eg har blitt godt kjent med stemma i hodet som forteller at eg ikkje skal klare ting som alle andre tar for gitt.
Poenget mitt er at eg er ufatteleg lei av å ikkje kunne leve og det er her eg verkeleg tar opp kampen!.
Det her er min påminning om at det var i dag eg stoppa å løpe, snudde meg mot demonen og ba han dra til helvete!!.