Meg og min demon

Hei! Eg begynte på zoloft i går etter å ha gått rundt med angst siden 2022. Eg er 36 år, over 100kg(godt trent) og er redd for å ta buss, bybane(bor i Bergen) gå på butikken og være ute blandt monge menneskjer.

Eg ser på ingen måte ut som nokon som sliter, men innvendig føler eg meg ufatteleg liten. Eg har opplevd mykje i livet. Ting som ingen burde oppleve. Har mista monge gode menneskjer i livet mitt enten til sjukdom eller sjølvmord.

Eg sleit sjølv mykje med deperesjon når eg var yngre og for den del sjølvmordstankar. Kom så langt at eg faktisk begynte å lage notatar over kva som burde være i eit sjølvmordsbrev, men dei tinga tok slutt etter kvert.

Eg trur eigentleg at eg alltid har vert på vei mot angst, men greidd å holde det på avstand. Har på ingen måte greidd det veldig bra, men det gjekk til det ikkje kunne gå lengre.

Eg har blitt godt kjent med stemma i hodet som forteller at eg ikkje skal klare ting som alle andre tar for gitt.

Poenget mitt er at eg er ufatteleg lei av å ikkje kunne leve og det er her eg verkeleg tar opp kampen!.

Det her er min påminning om at det var i dag eg stoppa å løpe, snudde meg mot demonen og ba han dra til helvete!!.

Høres ut som at du jobber for å se ut som at du ikke sliter, noe som er helt naturlig, å ville se oppegående ut.

Så bra for deg!
Det at du har blitt godt kjent med stemmen i stedet for å overse eller skyve den bort er en kjempebra måte å komme seg videre. Jeg har hatt god erfaring og fremgang ved å lytte, og lære, fra mine tyngre tanker.
Annerkjennelse av ens egne vanskeligheter, og aksepten av dem, kan være en kraftig ting etter min erfaring.

Det er ikke noe som alle vil ha like stor nytte av, men jeg håper du også får mye igjen av å lære deg selv å kjenne bedre.

Det kan være en berg og dalbane (eller Banedalberg om en vil, hirr hirr), men selv om man taper noen kamper betyr det ikke at man har tapt krigen.

Stå på videre!

Eg vil ikkje sei det sånn. Korleis eg måtte se ut bryr eg meg ikkje så mykje om det er meir følelsen åv å føle seg tilfrets med sitt eigen kropp. Det er bare ein bi-effekt av å være litt stor som gjør at eg ser sjølvsikker ut.

Takkar for vise og gode ord!

Du har allerede klart å bygge en stor kropp da, er det noe du ikke får til som alle andre tar for gitt?