Tror alt startet da jeg fikk barn i ung alder. Da ble det til at jeg ikke kunne delta på alt, så mine "venner"sluttet tilslutt å spørre meg. Jeg har fått noen “bekjente” i voksen alder, men jeg er for usikker til å slippe de helt inn i livet mitt og sitter heller derfor alene. Selv om jeg , ønsker å kunne ha en å ringe til ,en å kunne dele dagens høydepunkter med ,gå en tur med eller være sosial sammen med. Dette er noe jeg syns er vanskelig i voksen alder, og late som at alt er tipp topp istedenfor.Er det noen der ute som vil ha kontakt, med ei dame på 42 fra vestlandet?
Jeg skjønner at det er kontakt med folk du ønsker, og det er et fint ønske. Jeg fikk da lyst til å gi deg et tips. Det høres ut på meg ut som om du blir hindret av usikkerheten din. Hvis den er så stor at den er et hinder for deg, går det an å søke hjelp med det. Og hvis man har gått lenge alene med ting, så kan det være mye man har båret med seg, som kan være bra å få snakket ut med noen om. Dette er ting man kan gjøre parallelt med å søke nye vennskap og bekjentskap. Min erfaring er at det er enklere å slippe folk mer inn på seg og få bedre kontakt med folk, når man samtidig får jobbet med de tingene eller har noen å snakke med usikkerheten osv. om. For da kan man få hjelp til å håndtere ting på en ny måte, og å få hjelp forbi hindringene.
Jeg ønsker deg fine, varme vennskap.
Jeg har gjerne kontakt med deg. Kvinne 39 fra innlandet. Jeg fikk også barn tidlig.