En mann på 49, samboer, gift, føler seg likevel ensom iblant i forholdet. Ser etter en fortrolig venninne å kunne prate med. Kanskje noe har følt det samme.
Ser etter vennskap, vennskap med fordeler, noen å prate med rett å slett. Kunne dele tanker, erfaringer, sorger, gleder med… noen som er der bare og som man vet ikke bare forsvinner.
Finnes det, noen andre som har hatt det slik noen gang?
Du kan skrive til meg hvis du vil, hvor bor du?
Bor i Østfold, kvinne 49 år ..
Deler gjerne tanker og erfaringer med noen.
Dette er nytt og er det bare deg som kan lese her?
Akkurat som deg,
føler meg ensom i forholdet mitt innimellom og tenker det er fint å snakke med noen om tankene sine -
men fortsatt usikker på om dette er et trygt sted å skrive på …?
Hvorfor kan du ikke eller tør du ikke snakke med din samboer?
Hva slags relasjon har dere da dere ikke prater sammens etter 25 år,
og hva holder deg kvar etter så mange år?
Har du spurt deg selv om du er i en sunn relasjon?
Hei!
Er du fortsatt der?
Jeg har det sånn nå. Føler meg ganske ensom. Fant du noen her å prate med, så det ble bedre?