Hei . Mann på 49 søker venner og noen å prate med. Alle er velkommen til å slå av en prat/skrive. Håper jeg hører fra deg 😊
Hi. F28 . Feel free to message me
kan prates på tlf . bor i asker ,er 67 nr 90475346
Hei. Kvinne 46 år
Hei du. Alt bra med deg?
Jeg har slitt med å prate med folk hele livet egentlig, er 49år nå, men ikke hatt venner som jeg har hengt med, ikke hatt besøk hjemme på årevis, blir nervøs av det. ,Står midt i utbrenthet og medisinbivirkninger fra vival seponering, søvnproblemer, og styrer mot uføretrygd om ikke det snart snur , begynte i ny jobb i fjor i august, men holdt i 4 dager før jeg brøt sammen, og hatt et angsthelvete siden. ,Jeg syns det er veldig vanskelig å snakke om og med å trekke kjente, for sliter med ensomhet , har samboer og 2 barn , men fungert så dårlig at jeg ikke har klart å gjøre stort… ,Å si til familie at jeg er ensom, blir møtt med at jeg har jo så mye i livet mitt, men tørr ikke gå på butikken omtrent, og gjør jeg det er jeg helt gåen etterpå.. ,Håper det kan snu, jeg har fått et svært negativt syn på meg selv, har tapt meg mye fysisk og mentalt, men skriver bedre enn jeg prater. ,Alt er ikke svart, og prøver å være fornøyd med små positive ting , skjønt det er vanskelig når jeg er en skygge av meg selv..
Ja, det er slitsomt.. ,Jeg har slitt med det sosiale selv om jeg jobbet, men det var den viktigste sosiale arenaen jeg hadde.. ,Trivdes i jobben jeg hadde, møtte veggen der likevel i fjor vår, men kom meg ovenpå igjen etter 3 dager, så gikk vi konurs og det ble mye stress rundt det.. ,Etter sommerferien tok jeg kontakt med en tidligere arbeidsgiver, og startet opp men var spendt.. ,Tok kurs for å komme ut i bedrift som utleid sveiser, men hadde null overskudd , og merket når jeg skulle kjøpe arbeidstøy at jeg hadde fått jævlig problemer med å treffe folk igjen , så gikk det 2 dager og så fikk jeg ikke sove ,Da begynte ballen å rulle forferdelig nedover , og siden har jeg sovet dårlig i 10mnd nå , inlagt , medisinene gjorde meg avhengig og dårligere. . ,Det svinger veldig fra time til time , har ikke funnet roen i situasjonen , men jobber med det..
Håper det er berdre med deg enn meg, og jeg skjønner hvordan det er.. ,Beklager at jeg graver meg ned , jeg har hatt et fokus på “hvordan, hvorfor og hva skal jeg gjøre” for å bli bra, men har blitt en del av sykdommen, blir som tvangstanker som aldri stopper… men har ikke gitt opp, noe er skjedd positivt siste tiden , begynner å få kroppen til å fungere litt bedre, forsøker å trene litt, men ikke som det var, tapt meg enormt, tidligere styrkeløfter, men bare restene igjen.
Hva gjør du for å finne roen og få ting på avstand når dårlige dager blir mye..