Det sies at alle trenger å ta på sin egen livvest før de kan hjelpe andre.
Min vest ble borte på veien. Jeg tror jeg ved et tidspunkt for lenge siden lånte den bort til noen som trengte den mer enn meg selv.
Nå trenger jeg den tilbake igjen.
Jeg har bedt om hjelp til å finne vesten min. Vi har ikke funnet den enda. Noen av de jeg har spurt kan ikke være med å lete, de vet ikke hvordan man leter de heller. Men jeg har blitt bedt å spørre de å lære meg å bli bedre i å svømme isteden.
Jeg har i grunnen lett etter livvesten min i mange år, kanskje store deler av livet mitt. Jeg har sikkert lett på feil plass, muligens gått meg vill noen ganger. Kanskje spesielt under/i etterkant av korona.
Men jeg vet den er der en plass og jeg tror vi skal finne den, men jeg vet bare ikke når.
Jeg tror de som hjelper meg er flink til å lete etter vester, de har funnet andres vester før meg. Jeg må bare stole på de og ikke miste håpet eller tenke at de etterhvert går lei av meg.
Hodet går under vann noen ganger, og jeg må opp igjen for å puste. Jeg kan svømme litt under vann også, men ikke krysse hele havet/svømme opp hele elva. Jeg har noen holmer å hvile på. Noen ganger blir jeg sliten. Noen ganger må jeg hvile ekstra lenge. Og la andre svømme videre, til jeg igjen har krefter til å fortsette å svømme og fortsette letingen.
Jeg er egentlig komfortabel i vann, men helst der det er varmt og gjerne i basseng med andre som bader. Ikke alene i et kaldt stort hav.