Hei. Livet er vanskelig. Hatt mange tap, har flere på kirkegården enn de som lever. Ingen venner og lite nettverk. Er i jobb. Men lite glede i livet. Min siste samboer var rusmisbruker. Det ble slutt for noen år siden, men jeg har ikke klart å gå videre. Og nå er jeg for gammel (55). Vet om jeg hadde klart et nytt forhold heller. Han siste har delvis vært i livet mitt fordi jeg har forsøkt å hjelpe han. Uten at det har gått så bra. Nå er han innlagt på psykiatrisk. Har ingen å snakke med om det som skjer, og det er sårt og vanskelig. Er det noen som har gode råd for hvordan jeg kan komme meg videre?
Livet kan være vanskelig ja. På så mange måter. Og ting havner i “erfarings-ryggsekken” og følger oss livet ut. Så gjelder det å ikke leve i ryggsekken da, men leve i nuet som det heter.
Har en ikke venner så må en kanskje prøve å finne noen? Eller ihvertfall noen en kan gjøre noe sammen med? Så kan det jo være at det kommer litt glede inn i livet igjen også.
At det kan gå tid fra et brudd til en er klar for å gå videre er kanskje ikke så rart. Men før eller siden så må en nesten gå videre. Hive erfaringene i ryggsekken og ta første skritt på veien videre. For å klare det må en kanskje av og til sette en strek og la det gamle ligge også.
Du er ihvertfall ikke for gammel til å gå videre :-)