Sliter med å være ensom og depressiv hele tiden, og det har bare blitt verre og verre med årene. Jeg har jobbet hardt med å bli kjent med folk å prøve å få venner, men uansett hva jeg sier og gjør så sitter jeg alltid alene. Hvis noen skulle kontakte meg, så har jeg vært den siste på lista, aldri vært noe prioritet fra noen.
Føles ut som det bare er noe feil med meg, at jeg ikke er bra nok for noen, at jeg egentlig bare kan gi opp.
Og nå sitter jeg her 32år, og snart gitt opp alt i livet. Jeg er så lei av å aldri høre fra noen, ingen meldinger, ingen som vil finne på noe, og ingen som tenker på meg.
Hadde vært så fint å hatt folk som faktisk ville ha meg i livet sitt, prate med å finne på ting sammen med. Men det å finne folk på min alder er tydeligvis umulig. Føler jeg har prøvd alt.
Hei,
Jeg har vært livredd for å skrive noe her, men dette kjenner jeg meg altfor godt igjen i. Jeg er 31 år og etter samlivsbrudd har ingen å snakke med hvor jeg ikke føler meg veldig til bry.
Nå er det ikke gitt at vi går overens, men jeg er villig til å prøve om du er? ☺️