Fjerningen av privat meldingsfunksjon på Sidetmedord.no er en uheldig og svakt begrunnet beslutning, særlig gitt sidens formål og Mental Helses posisjon som tjenesteleverandør for mennesker med psykiske helseutfordringer.
Hovedpunkter
- Langsiktighet og forutsigbarhet: For brukere med psykiske helseutfordringer er stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet avgjørende. Å fjerne en kommunikasjonskanal uten å tilby tilsvarende, like trygge alternativer svekker brukernes mulighet til å bygge relasjoner, få oppfølging i eget tempo og søke støtte over tid.
- Sårbarhet som argument: At temaet er «sårbart» kan på papiret begrunne økt overvåkning eller åpenhet, men det er et svært tynt argument for å eliminere privat kommunikasjon. Risikoen det pekes på, uønsket atferd, overgrep, manipulasjon, er generelle samfunnsproblemer som eksisterer i alle digitale rom. Å fjerne private meldinger på en tjeneste for psykisk helse adresserer ikke problemets årsaker (manglende moderering, dårlig design, manglende varsling/rapportering, terskler for eskalering), men heller symptomet i en enkelt kanal, og det på en måte som svekker tjenestens kjernefunksjon.
- Makt- og posisjonsvurdering: Mental Helse har en autoritet og et omdømme som gjør at brukere stoler på organisasjonen. Denne posisjonen forplikter til ekstra varsomhet: tiltak som begrenser brukermuligheter må være veldokumenterte, forholdsmessige og kompensere for tap av tjenester. Beslutningen fremstår snarere som en administrativ innsparing og risikoreduksjon uten tilstrekkelig faglig forankring.
- Brukernes reelle evne til å ivareta egne interesser: Mange av sidens brukere har redusert kapasitet til å fremme krav, protestere eller argumentere for sin sak. En slik sårbar gruppe får dermed mindre reell innflytelse over digitale tjenester de er avhengige av. Å fjerne en viktig kanal uten mulighet for innspill eller reelle alternativer fremstår derfor paternalistisk og ekskluderende.
- Saklighet og relevans i argumentasjonen: Uttalelsene som er gjengitt, at all kommunikasjon skal skje åpent for å «ivareta tryggheten» og følge anbefalinger om digital sikkerhet mangler presisjon. Hvilke anbefalinger? Hvilke risikoanalyser og konsekvensutredninger forelå? Uten henvisning til konkrete faglige vurderinger (for eksempel evaluering av forekomst av skade via PM, effekt av moderatorressurser, beredskap for varsling) fremstår argumentasjonen overfladisk og administrativ.
- Proporsjonalitet og alternativtiltak: En velbegrunnet løsning ville kombinere risikoreduksjon med støtte til sårbare brukere: smartere moderasjonsverktøy (automatisert varsling, menneskelig gjennomgang av rapporter), tidsbegrensede private samtaler med logging for moderatorer ved bekymring, tydelig opplæring i trygg bruk, trygghetsknapp/eskalering til veiledere, og et fortsatt anonymt, moderert PM-tilbud for de som trenger det. Problemet kan m.a.o håndteres uten total fjerning.
- Etiske og tjenestemessige implikasjoner: Som tjenesteyter for psykisk helse hviler det et særlig ansvar for å tilrettelegge for både fellesskap og individuell støtte. Å prioritere å gjøre all kommunikasjon åpen reduserer muligheten for fortrolige samtaler som kan være nødvendig for å søke hjelp eller dele traumer uten frykt for stigmatisering. Det kan også føre til at brukere flytter dialoger til mindre trygge arenaer (privat chat i tredjepartsapper, SOME m.m), med vesentlig høyere risiko.
Konklusjon
Beslutningen framstår som administrativt enkel å gjennomføre, men faglig svak og potensielt skadelig for målgruppen. Den adresserer ikke de reelle årsakene til uønsket adferd i digitale rom og ofrer brukernes behov for fortrolighet, kontinuitet og valgfrihet. Mental Helse burde enten gjeninnføre en moderert og mer sikker PM-løsning eller dokumentere grundig hvorfor slike tekniske og organisatoriske alternativer ikke er gjennomførbare, samt presentere kompenserende tiltak som ivaretar brukernes behov for konfidensiell støtte.