Jeg har ventet på time hos psykolog i flere måneder. Har fått beskjed at psykologen er delvis tilbake på jobb. Nå begynner jeg å knekke igjen snart. Det blir sikkert ikke time igjen før etter sommeren. Utredningen pågår enda og har gjort det i snart 2 år.
Så kjipt å høre. Det viktigste jeg lærte av å hanskes med DPS igjennom 10 år var at man er nødt til å være brutalt ærlig med dem om hvor ille det er, og be om det du trenger/vil ha av hjelp med ord. Systemet er føkka men det siste de kan er å lese tanker. Det hjelper å få det du sliter med journalført ettersom det ikke fins en annen currency i helsesystemet.
Jeg skal snart til fastlegen igjen og snakke om hvordan jeg har det. Det er ikke stort mer jeg kan gjøre.