Hvem skulle tro man skulle passere 50 år før man skulle oppleve og føle på ekte kjærlighet…
Men så greier man rote det bort, aldri følt på kjærlighetssorg og har vel egentlig aldri skjønt hva det er..
Et helvete bare fordi mitt idiotiske hodet ikke greier å stole 100% på henne, pleide og gjøre det men en liten løgn for 2 år siden… Etter denne episoden har jeg aldri greid helt og stole på det hun sier..
Så JEG gjorde det dummeste jeg noen gang har gjort, brøt forholdet fordi hun har en venn på jobben som prater hver eneste dag (jeg jobber på samme sted) og jeg blir mistenksom hver eneste dag, det er forferdelig tungt å gå hjem hver eneste jævla dag med klump i magen.
Så sitter man her og gråter da, med krig i hodet om jeg gjorde det rette eller ikke..
Vet jo dette blir bedre men herregud nå er det tungt, elsker henne utrolig mye!
Hvorfor greier jeg ikke stole på henne, hun har jo ikke gjort noe galt!!
Det sprøe her er jo at dette er ikke meg i det hele tatt, alltid tatt en dag av gangen, det som skjer det skjer.
Ingen trenger å svare på denne, bare veldig godt og få det ut.