Det bare føles så tomt og det er som at jeg ikke har noen følelser lenger. Jeg vil ikke forsette men jeg vil ikke bekymre familie eller venner….det blir bare mye verre etter hver dag og jeg vet liksom ikke hvor mye jeg kommer til og greie noe mer. Men jeg prøver og bli bedre fordi jeg vil ikke ha det sånn her noe mer
Når du skriver at det bare føles så tomt, og at du ikke har noen følelser lenger - hvordan fikk du denne følelsen av tomhet; var det noe som kom gradvis eller brått …?
Uansett flott at du prøver å bli bedre, for selv om ikke innsatsen alltid fører til konkrete resultater der og da, er dette et tegn på at man ikke gir opp - ønsker deg det beste videre, og håper alt ordner seg til slutt.
For det finnes alltid håp, og ingen av oss kjenner fremtiden; før man vet ordet av det, skjer det noe i livet som skaper solskinn dypt inne i hjerteroten.
Menneskets indre liv kan være forvirrende. Jeg strever selv om dagen og prøver holde tak i positive muligheter. Men jeg syns det kan være utfordrende, og å finne noen å snakke med som kan romme hele meg i det jeg står i. Hva er det du har behov for tror du? For å få det bedre.