Når jeg er ute av og til hvis jeg f.eks nærmer meg en gjeng med tenåring gutter elrno at jeg glemmer hvordan jeg går skikkelig og at jeg kan bli svett og ikke klare å tenke skikkelig og jeg fidgeter med hva enn jeg finner. Kanskje ikke med akkurat det eksempelet men hvis jeg skulle snakket med noen nye elrno. Eller hvis jeg er ute på noe i kirken eller hvor som helst det er folk rundt, hvis jeg ikke har noen jeg føler meg trygg på rundt så kan jeg få et panikkanfall. Jeg vet ikke helt. Men jeg er ofte veldig klein i sosiale situasjoner og jeg blir skikkelig nervøs.
Jeg kan relatere jeg får panikkanfall hver gang jeg snakker med nye folk og jeg klarer ikke å tenke heller føler du at sosial angsten er veldig dårlig?
Hva mener du egentlig med dette? Snubler du og faller?