Jeg er 30 år, men synes at jeg virker mer som en mellom 15-20….. når jeg er meg selv..
Måten jeg ordlegger meg på, reagerer på og alt virker så umodent. Jeg tør nesten ikke vise meg ute. Tør ikke søke jobb.
Takler nesten ikke tanken på å svare på hvor gammel jeg er, hvis folk spør, fordi jeg ser for meg at de tenker «oi, jeg trodde du var mye yngre».
Bare lurte på om noen hadde tips. Er det muligheter for å bli som en 30 åring «skal være»? Evt noen støttende ord Jeg er umoden
Vennlig melding😊, viktig å skrive i disse “ikke noe annet å forholde seg til enn tekst” tider.
Men dette er ditt syn på deg selv. Og det kan jo også være en styrke å føle seg som en 15-20 åring. Da skjønner du kanskje disse ekstra godt? Du kan “språket” liksom. Du kunne jo blitt lærer😊, eller jobbet på ungdomssklubb, evt vært miljøarbeider en plass😊?
Og du kommer jo trolig veldig godt overens med de unge på kontoret, dersom du har/er utdannet i ett eller annet der du sitter på kontor. Det du tror/tenker er din svakhet kan også være en av dine virkelige styrker.
Kjenner meg igjen imidlertid igjen.
Jeg er 48, og jeg har kunnskapene og modenheten til et barn.
For eksempel jobber jeg sammen med Kristine. Wao. Kristine tørr virkelig å ta plass. Jeg er en typisk “unnskyld at jeg er til” person.
Jeg blir heller ikke tatt på alvor. Når jeg sier fra om noe er det ingen som gidder ta notis av dette.
Snakket med verneombudet på jobb angående min opplevelse av jobbsituasjonen. Jeg liker ikke å grine, men denne jobbsituasjonen er såpass ille for meg nå at jeg grein forran verneombudet. Og hun bare forlot meg og sa noe om “at det går nok bra”. Nei. Det går fa.. meg ikke bra!
Men nok om meg.
Jeg ville ikke blitt noen andre enn meg selv. Altså; anbefaler deg å være/bli deg selv😊. Du kan være bedre/og være bedre likt enn du tror. Du kan jo øve her😊.
Hva med din reaksjonsmåte og din måte med å ordlegge deg på er det du tenker signaliserer at du blir oppfattet som et barn?