jeg er sliten folkens. det hender jeg blir det. for jeg forsøker hardt - så godt jeg kan - å være til hjelp og oppbygging. det kan være for venner og bekjente - og også flest mulig her inne. men nå er jeg bare helt tom. mitt eget mørke klarer jeg ikke bekjempe. mine egne demoner kommer igjen og igjen. etter å ha mistet en svært nær venninne til selvmord i 2018 lovte jeg meg selv etter å ha fått føle den enorme smerten at jeg aldri skulle forsøke noe slikt igjen. etter en forhistorie med gjentatte forsøk. noen muligens som et rop om hjelp og noen med et sterkt seriøst ønske om å dø. men selv om jeg ikke ønsker noen etterlatte jeg bryr meg meget om å få smerte på grunn av meg så ja der kommer øyeblikk som nå der alt bare blir totalt håpløst. jeg er snart 54 år og mektig lei av å kjempe. mine egne kamper føles tapt. for lengst. men men vet ikke helt hva jeg skriver her nå. føler bare dette i dette øyeblikk. jeg satser på at jeg bare er særdeles sliten nå. og at en god natts søvn gir en bedre morgendag. og nye krefter. det gjør nok det. men alle her inne skal vite at selv om man forsøker å bygge opp andre behøver ikke det bety at man har klart å bygge opp seg selv. man vil bare så gjerne hjelpe andre. kanskje fordi man føler alle andre har større verdi enn en selv. og fordi sine egne slag har man allikevel allerede tapt. ikke vet jeg. dere får ikke legge så mye i dette. i morgen er nok alt bra igjen. en regle jeg ikke vet hvor jeg har fra: alle har vi vårt - stort eller smått - kun himmelen for sorger er fri.. glad i dere alle. god natt <3
Tenker på deg Alien! Stor klem fra meg.
Glad i deg, Alien, ja i dag er en ny dag. Takk Gud for nåde for hver en ny dag. Det trenger jeg i alle fall. Akkurat nå sitter jeg i senga mi, midt i rotet mitt, med gardinene trukket for og med en kaffekopp og vet du, jeg hører fuglene kvitre…
De kvitrer håp til meg, til oss, om en ny vår, de spiller på strenger inne i sjela mi og det gjør godt. Kanskje jeg ikke skal gå tur i dag, men en dag snart tror jeg at jeg skal gå tur langs elva og høre og se fuglene og endene og kanskje til og med svanene, og jeg skal la elva bruse rett gjennom sjela mi, det hender det føles sånn i alle fall, lyden av elva roer meg, renser meg, der jeg tusler på stien langsmed elva, og jeg har gode minner om da vi satt på kafé sammen og pratet så godt. God klem til deg fra meg, jeg pleide å være trist, så trist, jeg har jo fortsatt mine stunder, men har også mine øyeblikk med glede
takk freak. og ikke minst lis da. for et flott og varmt svar som kjentes langt inni meg et sted. jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg lis. det gir meg et universelt håp for fremtiden. og for at det alltid kommer nye dager. i dag har jeg sovet mye. kroppens måte å si at den trenger hvile på. og i morgen starter en ny uke. da er det bare å krumme nakken og gå på igjen. er det ikke slik det er? gir vi oss ender det jo dårlig. men så lenge vi fortsetter kan alt skje. alt. så til alle: keep on rocking ;)
Slitsomt å prøve å hjelpe andre. Jeg vil helst at de rundt meg skal slutte å slite seg ut. Mye viktigere at de passer på seg selv, enn å prøve å løse mine problemer. Du er god å være rundt uansett.
Jeg danser videre, godt å være alene sammen med dere her inne, la oss danse i regn og i solskinn, la oss kjenne et snev av lykke til tross for alt, for lykken kan komme som en regndråpe på kinnet en regnværsdag, fra en sky som svever på himmelen
Det er så mye positive og fine svar her folkens. Det er så koselig å se. Vi må alle huske på at glede er i små ting rundt oss som blir store.
takk for svar ikkestøv og lis og freak. dere har alle poeng. ja det er så mye enklere å hjelpe andre enn seg selv. du forsøker å drive ut deres demoner. mens dine egne bare gror seg fast. men men som min bror Arwe så fint sa det i et intervju for noen år siden: det er aldri game over. så vi fortsetter uansett hva gjør vi ikke? klem ;)