Da er vi der igjen. Fellesferien er over, hverdagen begynner. Kort oppsummert: Før sommeren, var det mye som skjedde. Sosialt samvær i ulike former (avslutninger og leir blant annet), og begeret mitt ble fullt. Jeg ble utbrent. Jeg er syk fra før av så energinivået er litt sådær…
Hele sommerferien brukte jeg på å PRØVE og slappe av, roe ned, ikke tenke på saker og ting, ikke bekymre meg. Jeg synes at jeg var flink og greide det fint, da hverdagen nærmet seg igjen følte jeg meg skeptisk, men litt klar fordi jeg hadde fått slappe av. En ny start. Men hva skjer så?
Et familiemedlem skaper skikkelig krangling for en fillesak. Det var stress nr 1.
Stress nr 2 er at en i familien ble sparket og skadet av en “venn”.
Stress nr 3 er at en fritidsaktivitet ble satt opp 5 min etter at en annen fritidsaktivitet slutter og det tar 15 min å komme seg dit så det blir bare tull. Stress nr 4 er at jeg aldri får timeplan fra skolen så jeg aner ikke hva som skjer hvilke dager og når skolen er over eller starter.
Stress nr 5 er at jeg MÅ på et opplegg neste helg og gruer meg så sykt. Det er så mye jeg må forberede før det, har ikke lyst, tid eller ork, men jeg MÅ…
Stress nr 6 er at oppvaskmaskinen holder på å ryke og jeg har ikke råd til ny.
Stress nr 7 er at jeg er så syk hele tiden, og får ALDRI hjelp av verken fastlege eller sykehus.
Stress nr 8 er at jeg må late som og fake alt hele tiden overfor min egen familie, må være sterk, fikse, ordne, planlegge, gjøre ALT. Har alt for mye ansvar i forhold til hva psyken tåler (har kompleks ptsd).
Stress nr 9 er at jeg går og gruer meg til alt hele tiden, om det er en bursdag eller en invitasjon eller hva som helst - alt er et ork. Alt! Jeg kommer meg aldri ovenpå, straks hverdagen starter går alt til helvete igjen :(
Stress nr 10 er at jeg gruer meg til jul.
Stress nr 11 er at jeg gruer meg til februar når or og hassel kommer og jeg må på legevakta med hvilepuls på 150 kl 02 om natta.
Stress nr 12 er at jeg prøver å ikke stresse…
Bare det å lage middag er smertefullt. Vi reiser bort i helgen og jeg fant ikke den ene bagen jeg hadde pakket, dét var nok til at jeg holdt på å grine. Fant den heldigvis til slutt.
Jeg er så stressa hele tiden, alt er bare mas. Prøver å være flink og etterkomme alles ønsker, men det blir bare aldri bra nok. Hvis jeg greier å få hodet over vannet en liten periode kan du BANNE PÅ AT det skjer noe uforutsett.
Hva kan jeg gjøre for å slippe denne angsten, dette stresset? Hvordan kan jeg få orden på hverdagen? Må jeg be om at man må velge mellom håndball og pianotimer - må jeg true med at man kun kan ha én fritidsaktivitet? Må jeg gå over fra hjemmelaget til Toromiddag? Og pølser? Da får jeg dårlig samvittighet.
Jeg klarer ikke å kutte ned på noe uten å få dårlig samvittighet… (noe som også fører til stress). Jeg er svimmel, sliten, har hjertebank, sover dårlig om natta pga bekymringer. Utsetter bekymringene, men det kommer stadig nye ;) Og når de vekker meg om natta med hjertebank, er det nok til å ødelegge resten av nattesøvnen.
Jeg har så mye angst og bekymringer. Det verste er i grunn den sosiale angsten. Tiltak jeg gjør er nei til alt sosialt(fester/sammenkomster). Men noe må jeg gjennom… :(