Utrygghet og voldsom omveltning i livet gjør det. Nå begynner jeg å forstå at det var riktig at jeg ikke hadde barna den gang. Jeg drakk men ble tvunget å slutte så jeg gjorde det, men var veldig ukomfortabel da, siden det hadde vært min støtte enn fra 2003 til2018, da jeg forelsket meg i en alkoholiker/en avhengig av alkoholen.
Barna ble fratatt meg, men jeg se dem på helg en gang i måneden. Nå er de voksne og vil fortsatt se meg.
Lurer på hva dere tenker om meg. Tenker vel at jeg ikke var noe bra menneske. Jeg slet psykisk og det verket i hele meg og i hodet når jeg ikke fikk alkohol. Har sluttet på hverdager. Drikker bare tre øl på lørdager når jeg er på karaoke med min kjæreste. Han er avhold. Han sier at jeg aldri var alkoholavhengig, siden jeg ikke drikker mer enn tre til fire øl nå.
Ville dele med noen, fram til jeg får psykolog