Jeg forelsket meg i en jente for omtrent 3 år siden. Det var noe annerledes med henne, hun var ikke bare pen, hun var den snilleste jenta jeg noen gang har møtt. Jeg fikk fantasier om oss og trodde på et punkt i starten at hun likte meg tilbake. Etterhvert la jeg merke til at hun gjør sånt med alle hun er med. Jeg begynte å tvile på meg selv. Jeg var lei og følte meg tom. En kveld var jeg på vei ut uten intensjoner om å komme hjem igjen, men det var en venninne som snakket meg ut av det. Litt etter denne hendelsen så bestemte jeg meg for å si alt til jenta jeg var forelsket i. Hun tok det ikke veldig godt og hadde det omtrent like dårlig som meg en perode. Dette fikk meg også til å tvile på megselv.
Jeg klarte å tenke på noe annet i en hel måned før det nå nylig kom tilbake og jeg ikke helt bet hva jeg skal gjøre. Vennene mine har begynt å drifte bort fra meg og jeg føler at jeg ikke lenger blir invitert med på ting. De tuller også med ting jeg har bedt dem å ikke tulle med siden jeg har familiemedlemmer som har gjort slike ulovlige ting. Det er ikke snakk om noe godteri på butikken det er snakk om 10-20 års fengsel.
Jeg føler at livet ikke lenger er verdt å leve og at det hadde vært bedre for alle om jeg var borte. Kan noen hjelpe?
Anbefaler deg å finne noen å prate med fysisk. En voksen du stoler på, psykolog eller feks en helsesøster. Kjærlighetssorg kommer i alle former og styrker- dette vil gå over.
Du er bare 14 år og har hele livet foran deg. De menneskene som tuller med slike ting, er ikke vennene dine. Jeg lover deg at etterhvert som du blir eldre og møter finne framtidige ekte venner, om det er på VGs, universitetet eller jobb, så vil disse menneskene som gjør narr av deg nå samt. perioden du er i nå være helt ubetydelig. Jeg lover deg også at du blir å forelske deg igjen, og tilslutt vil denne perioden være et vagt minne.
Men- det er kun du som kan hjelpe deg selv 100 %. Det finnes mange flinke folk du kan prate med, det anbefaler jeg, men det er du som må ta disse aktive valgene om å få det litt bedre hver dag. Livet er verdt å leve og du betyr garantert masse for noen! Dette ordner seg. Lykke til <3
Det er helt normalt i din alder. Barndomsvenner som man egentlig ikke har valgt selv faller fra, og det er helt naturlig fordi man innser at man ikke har noe til felles lengre. Har du hobbyer eller interesser så kan du bruke det til å finne nye venner som respekterer deg på en voksen måte.
Og så vil jeg råde deg til å jobbe litt med å ikke føle så mye på ting, men tenke rasjonelt og handle isteden.
Hei!
Jeg synes absolutt at livet ditt er verdt å leve :)
Mine tips er å ta eierskap til situasjonen. Det jeg har erfart er at de personene som tuller med deg for å få dine usikkerheter i fokus, ønsker å skjule sine egne usikkerheter og hvis folk vet om dine så er du et enkelt bytte for dem, men da synes jeg du heller skal snu bordet og eie den situasjonen (uten å gå i krig med de). Det krever en del, men se frem og tenk selvtilliten du bygger av å gå gjennom den mentale endringen. Du er 14 år og stadig i utvikling mentalt, både med hvem du skal være og hvordan du skal opptre, så ikke stress. Vær den du er, og hvis de “kule” ikke aksepterer deg, så vil de som aksepterer deg være dobbelt så mye mer verdt. De “kule” er populære i en viss tid, så forsvinner det. Som en mann i 30-årene så de jeg husker som “populære” har hatt sine laster de og, spørsmålet er bare når det kommer.
Se heller på det slik, du er heldig! Du får denne krevende oppgaven nå som du er 14, og jeg vet du klarer å komme deg over denne hindringen og se fremover!
Jeg er uansett stolt av deg, for du har åpnet deg opp her :)