Et dikt om det å miste seg selv

Magefølelsen var der
hele veien

jeg ble bare altfor god
på å ikke lytte

det lå i pausene
i måten du svarte på

det står mellom deg og meg
det står mellom linjene

jeg velger deg
hver gang

jeg kjenner meg selv
jeg kjenner meg selv forsvinne

helt til jeg ikke kjenner meg selv igjen

rommet blir mindre
og mindre

jeg får ikke puste

jeg mister kontroll

det er ikke luft igjen
Det står mellom deg og meg
Det står mellom linjene
Jeg velger deg
Før meg

Jeg kjenner meg selv
Jeg kjenner meg selv forsvinne
Helt til jeg ikke kjenner meg selv igjen

Jeg får ikke puste

Jeg har ikke kontroll

Fint dikt <<3

Takk for det :)