Er jeg problem rant, avsl. Med Dikt

Selvmordstanker
1

Jeg føler meg feil programmet.
“Ting kunne vært værre” sitter fast i meg. Hvorfor er jeg deprimert, hvorfor har jeg selvmordstanker og driver med selvskading andre har det jo mye værre en meg…

Jeg går meste parten av tiden å ville dø, så innimellom en sjelden gang ikke, og der gjør meg så forvirret. Jeg har så lyst å ta selvmord men får det ikke til.lurer jeg meg selv, er jeg fake? Jeg føler meg for syk og for frisk. Jeg føler jeg har en hjernesvulst bare jeg kan fjerne men får det ikke til.. jeg føler jeg drar de rundt meg ned. Jeg føler meg ferdig.

Skrev et dikt no på en vim, og til tross for at jeg er lei og ikke klarer mye mer, så har jeg prøvd å avslutte dikte litt oppløftende <3

En smerte
En smerte som ingen kan se.
En smerte jeg må leve med.
En smerte få men mange vet om.
De som har vært der selv.
De som har kjent fortvilelsen,
Den usynlige smerten som beveger seg inn deg.
Smerte - tanker, tanker - smerte
Jeg ville ikke ønsket det på min verste fiendene.
Kjenner du deg igjen?
Da beklager jeg for at du må gå gjennom det.
Omringet av mange og så alene.
Prøver å holde fast ved livet,
Men det er vanskelig..
De som vet de vet.
En smerte så stor, så vond,
Så usynlig synlig
Så veien.
En som ikke vil gi slipp.
En kamp du må ha,
Med deg selv, med smertene.
Det er ikke over
Det er noe jeg lover.
Det er lett å tenke det ordner seg for deg.
Det ordner seg ikke for meg.
Jeg skal prøve å overbevise meg selv,
Det må du også.
Vi skal klare det.

2

Wow og takk for diktet.
“En smerte som ingen kan se.”
Det stikker som en spyd i hjertet. For den smerten er så forferdelig ensom. Når jeg går på gata og folk går rundt og ser helt vanlige ut, akkurat som om alt er greit. Også kommer jeg på at noen også kanskje ser på meg og tenker det samme. At jeg ser helt vanlig ut og som om alt er greit. Men så går vi så mange rundt og har det så jævelig vondt inni oss og ingen ser det.

“En smerte jeg må leve med.”
Du sier at du må leve med den. Er det også en smerte du er villig til å leve med? Eller som du velger å leve med?
Jeg kjenner en styrke, seighet og stahet når jeg leser disse ordene. En som er tapper og utslitt, som en sliten hest, men som fortsetter å gå selv om det er dyp gjørme og sterk vind. Jeg tror ikke du er feilprogrammert. Smerte er smerte og den er helt ekte uansett hva som er årsaken til den. Sannsynligvis er det mange og kompliserte grunner til at du har det så vondt.

Dine ord treffer meg og jeg håper på å få lese mer av dine dikt.

Også ønsker jeg at du lar deg selv også få hvile og ta pauser. 🐦

Sender deg gode tanker

3

Tusen takk ❤️

4

Jeg kjenner meg ekstremt igjen i det du skriver, og vi er ikke alene.

Det var et kjempe fint dikt, som jeg følte satt ord på alt. Håper på at du fortsetter med disse diktene, det kan være et fint utløp, både for deg og leserne.

5

Tusen takk ❤️