Jeg kjente på angsten etter jeg fikk barn og barnefar og jeg gikk fra hverandre. Det har nok ligget der siden jeg var liten. Den frykten for å dø.
I rett over 10 år nå har det plaget meg innimellom. Så mange gode perioder.
Det har vært ting fra hjertebank, svimmel/ør, uvirkelighetsfølelse,leamus og prikking en liten plass i hodet. Vondt i brystet og en del forskjellige ting.
Så har det skjedd noen flere ting i mitt liv nå. Som jeg egentlig ikke tenker så på trur jeg. Men venner rundt merket jeg var mer stille og annerledes etter en fyr igjen var utro mot meg. Så to dødsfall i nær familie. Jeg mistet matlysten og ble mer sliten av å gjøre ting.
Så plutselig etter noen dager med fri så føltes det virkelig ut som om jeg skulle svime av og dø! Det var helt grusomt. Alt føltes så utrolig tungt. Bare å reise seg opp. Vært hos legen to ganger og ikke funnet noe annet enn lite D vitamin og folsyre. Spiser også dårlig. Så legen mener det er derfor jeg plutselig kan føle meg sånn. Men jeg forstår ikke at det kan være grunnen. Og nå er jeg så lei av å ha det slik. Plutselig kan jeg være helt fin en dag også føle meg så rar en annen dag. Jeg får også ekle tanker om at jeg ikke klarer å overleve ut dagen. Det virker som en evighet lissom. Aldri vært borti det før og trenger så å høre om noen her inne kan hjelpe meg.