Ensomhetens ansikt. *dikt

Ensomheten griper om meg.
Knitringen, fra brennende ved fyller rommet.
Men jeg, er uten noen å dele varmen med.

Å leite etter lykka, kan virke mot sin hensikt.
Å bli avvist, styrker ensomhetens ansikt.
I mørket løper tanker, jeg får ikke fred.

Kanskje finnes du der ute et sted?