Ensomhet. Savn. Finn venner. Følelser og tanker

Ensomhet
1

Ensomhet. Savn. Finn venner. Følelser og tanker.
Ikke alltid like enkelt å bestemme seg for hvor et innlegg hører hjemme. Derfor legger jeg dette under ensomhet. Er den følelsen som er sterkest.

Er mange unge her inne. Færre på min alder (bikker snart 64). Og tanker, følelser, savn … er kanskje litt forskjellig for de ulike aldersgruppene. Men ser jo at det av og til dukker opp noen som, akkurat som meg, har noen år på nakken og en solid dose livserfaring. Og etter mange år i arbeidsliv og organisasjonsliv, og med de forskjellige familiefasene bak seg så sitter en her da.
Men for all del: Har møtt mennesker opp gjennom livet som er unge med em modenhet i tilnærmingen til livet som matcher de på min egen alder, akkurat som jeg har møtt de på min alder som ikke har møtt på noen utfordringer og derfor ikke har særlig erfaringer i ryggsekken. Så sånn sett er det ikke alltid at alder spiller så stor rolle.

Ser noen har skrevet om stemmen. Hvordan den påvirkes fordi en ikke lenger snakker med noen hver dag. Hvordan den blir crispy. Og kanskje litt sår.
Hadde jeg vært 40 år yngre ville sexbehov sikkert vært et av hovedfokusene i dagliglivet. For all del, hadde ikke sagt nei til det nå heller, men det er ikke lenger hovedfokus. Og det må være lov til å snakke om det også, det som normalt er en stor pg viktig del av livet for de fleste som har levd noen år.
Nå er Avnet mer i retning av bare å kjenne på nærhet. Naken hud mot naken hud, bare være nær og kjenne varmen. Selv bare det å kjenne en kropp inntil seg, noen som ligger i armkrken mens en bare er stille sammen eller småprater mens en ser en film eller filosoferer over dagligdagse utfordringer eller verdensproblemer.
Noen en kan få være der for og være den beskyttende armen. Men også noen en kan tillate seg å være liten og sårbar sammen med. Og ikke minst: Uten å måtte starte på nytt og gjenta seg selv.

For min del så har jeg forsøkt å være aktiv: Tar del i frivillig arbeid og har mang en gang vært sparringspartner/Coach for tidligere kollegaer og venner som har hatt behov or det.
Men som så mange andre så lager jeg en fasade. En maske med smil som gjør at de fleste tenker at “han går det jo bra med”. Men det er på utsiden veldig ofte. Når røret er lagt på eller døren lukket og jeg sitter der for meg selv igjen … Vel, det er ikke så mange som vet noe særlig om hvordan jeg egentlig har det.

Har noen få, en håndfull, venner. Men også de blir forskånet fra å høre noe særlig om hvordan jeg har det. Har forsøkt å være ærlig og rett på sak, men det er noe rart som gjør at masken fort kommer på plass og en fremstår på en annen måte.

Så er det også sånn at den håndfull med venner jeg har er menn. Vi kan nok snake om så mangt, men det er et savn med det jeg beskriver som “et feminint perspektiv”. Både mår det gjelder hverdagslige utfordringer og de store perspektivene. Mars og Venus. De berømte forskjellene. Livet er ikke like helt det samme uten. Selv om det kanskje er på godt og vondt.

Når en havner utenfor arbeidslivet så påvirkes også økonomien. Helt naturlig det. Men skal en finne noen for eksempel på nett så koster jo det skjorta også. Og så føler jeg at det er mange moralske pekefingre på mange såkalte datingsider. Alternativet er en del gratissider men der hvor en i “gamle dager” kunne prate om alt, også seksualitet, lyster, fantasier og behov, ja de har blitt til sider hvor en kjapt forsøkes linket til Onlyfans eller andre betalingssider. Og da er noe av sjarmen borte for min del..

Ensomhet. Savn. Finn venner. Følelser og tanker.
Ikke alltid like enkelt å bestemme seg for hvor et innlegg hører hjemme. Mulig at det jeg har skrevet hadde hørt hjemme under tanker og følelser i stedet. Og et håp om å finne en venninne som føler på noe av det samme skulle kanskje lagt under Finn venner. Eller på en helt annen side.
Følte bare for å få noe ut. Og kanskje sitter det ei østfolddame som føler på noe av det samme og leser dette og tar kontakt.
Hvem vet …

Ønsker alle en fin oktobersøndag. Bare to måneder igjen til første søndag i advent og på vei inn i en periode med mørke høst og vinterkvelder. Alene?

2

Hei.

Jeg er 39 år. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Pga mange faktorer har livet mitt ikke blitt helt som tenkt. Jeg er utdannet sykepleier men har falt utenfor arbeidslivet, jeg er redd menn, men allikevel savner jeg å ha noen i livet mitt. Jeg har mine 3 barn som betyr alt. Men det er det. Før var jeg utadvendt, glad og elsket å jobbe, nå har alt bare forsvunnet, jeg har mestret alle mine venner og har ett vanskelig forhold til familien min, spesielt min mor som virker til å hate meg. Eksmannen var ikke akkurat snill mot oss så vi måtte flykte til krisesenteret. Etter det raknet alt. Håper du har en fin dag som mulig. 🥰

3

Hei og takk for åpenhjertig svar. Sendte deg likegodt en melding privat.
Ønsker deg en så fin mandag du bare kan ha videre!

4

Hei. 🙂

En ute av rede og en på 18 år, da er det bare lillegutten igjen å dulle med. Jeg tror jeg er litt hønemor som kanskje passer litt for godt på. Men det må de nesten bare leve med. Det er ikke slik at jeg overvåker dem, jeg er ganske bevisst på at de må gjøre sine egne erfaringer også, men det er litt skummelt synes jeg. Det er så mye rart som som skjer nå. Du har tvillinger altså, da har du hatt nok å holde fingrene i du også.

Jeg ville bli jordmor ja, det har jeg egentlig alltid ønsket. Etter jeg var ferdig med studiene begynte jeg å jobbe på fødeavdelingen, ønsket å få mest mulig erfaring slik at jeg skulle klare å komme inn, det er ett nokså populært studie så det er kamp om plassene. Men så gikk det ikke helt som planlagt. Du jobber med mennesker du og altså, hva jobber du med da?

Jeg har en nokså lang og dramatisk forhistorie med mange svik. Ikke minst fra helsevesenet. Jeg merker det at i jobb med mennesker i krise kan faktisk personlig erfaring komme godt med, faktisk kan det være ett veldig godt verktøy for å klare å sette seg inn i situasjonen, selv om ingen historie er lik tenker jeg kanskje å begynne som erfaringskonsulent, det hadde vært fantastisk om min fortid kunne ha bidratt til noens fremtid.

Det er ikke slik at jeg helt har sagt stopp når det gjelder menn. Jeg tenker at jeg har fått min kvote drittsekker. Jeg håper og tror at en plass i denne verden sitter det en snill og god mann som bare tripper etter å møte meg og de tre fantastiske guttene mine. Hadde vært fint om de hadde fått en trygg og god mann å se opp til. 😄

Håper du har hatt en fin dag og en fortsatt fin kveld. 😁

6

Hei. 😄

Jeg er så enig med deg at det er bedre og blande seg inni barnas hverdag en gang for mye enn omvendt. Verden har blitt ett skummelt sted. Helt ufattelig all ondskap som er der ute. Så på nyhetene nå at en dame i Oslo gikk på en lekeplass å stakk ett barn med kniv. Det er helt ufattelig. Og alle disse sårbare barna som på oppdrag av voksne gjør kriminelitet, det er helt sykt. Skjønner virkelig ikke hvordan en voksen person kan gjøre noe slikt og det er sikkert bra jeg ikke skjønner.

Barna gir så mye glede men også mange bekymringer. Å ha tenåringer er ikke alltids det enkleste, blir en del bekymringer der. Men 20 åringen min er en veldig rolig og reflektert gutt, han hadde en del sinneproblemer før, men det er ikke så rart egentlig, han var 7 år da vi reiste på krisesenter så han husker en del av farens oppførsel. Men heldigvis har disse problemene gått over og han har blitt en sterk gutt.

Så det er det du har jobbet med altså, det står det respekt av. Virkelig en viktig jobb. Når det gjelder dette med personlig erfaring tror jeg det kan gjøre deg litt mer ydmyk, og ydmykhet blandet med faglig kunnskap er ikke så dumt.

Når det gjelder dette med «hud mot hud» så skjønner jeg godt hva du mener. Det å ha noen som kan holde rundt deg og gjøre deg trygg. Jeg har vel aldri helt følt meg trygg så det hadde vært fantastisk. Seksualitet er en naturlig ting for alle mennesker, så å også ønske seg det er nok noe som er helt normalt. Jeg skal ikke benekte at det er noe jeg også ønsker. Men da skal det være ekte. Jeg hadde virkelig trengt noen som kunne holdt rundt meg nå, hørte på en litt sånn «sentimental « kjærlighetslåt. 😩

Klem tilbake gjennom luften. Håper du har det bra. 😁

8

Det hadde vært fint å avslutte kvelden med en armkrok og en love song. 😁

Kjekt du er frivillig da, det er jeg og på ett eldresenter, det er så kjekt å bidra til at de aller eldste får en fin dag. Aller kjekkest er det når jeg sitter med den 90 år gamle «godjenta» mi og synger av full hals på fredagskonserten. 😄😄

Natta. 😊