Jeg er en jente som nettopp har blitt diagnosert med Agorafobi med panikklidelse. Jeg har slitt med angst i ca 14 år (Er 25 år nå) og har nå blitt med på noe som heter 4-dagers eksponeringsterapi. Etter at jeg ble langtidssykemeldt for en skade så har angsten blitt verre og verre, nå tør jeg nesten ikke å gå ut døren uten at noen er med meg. Jeg tror at eksponeringsterapi kan være bra for meg, men det virker helt fjernt at jeg skal dra ut å gjøre ting jeg er livredd for. Jeg kan foreksempel ikke ta buss i rush tiden, i tilfelle jeg ikke får sitte på bussen (Hvis jeg står så er jeg redd for at jeg skal besvime) Jeg kan ikke ta bil i rush trafikken i tilfelle jeg ikke får meg inn i riktig felt. Når det er mye mennesker rundt meg så kjenner jeg en trang til å komme meg vekk. Jeg har også vanskelig for å bestille time til å feks klippe håret, tannlege time, fikse negler osv for da er jeg nødt til å sitte der til timen er ferdig og har ikke mulighet til å flykte hvis angsten skulle komme.
Jeg er primært redd for å besvime i offentligheten, da dette har skjedd før og er nok mye av grunnen til at jeg er redd det skal skje igjen.
Spørsmålet mitt er: Er det noen som har gått igjennom samme type behandling (eksponeringsterapi) og som kan berolige meg om at det kommer til å gå fint? Jeg er klar over at det kommer til å bli skikkelig tøft, jeg er bare utrolig redd for at det ikke vil være en positiv opplevelse og at angsten blir enda verre enn det den er nå.
Jeg har også fått diagnosen agorafobi ( som en del av PTSD-pakka), og kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Har ganske nøyaktig de samme utfordringene.
Jeg har ikke vært på en slik eksponeringsterapirunde, så kan dessverre ikke komme med noen erfaringer fra det.
Men jeg vet at de som driver med eksponeringsterapi pleier å være veldig nøye med at du får selv bestemme. Hvis de presser for hardt vil det virke mot sin hensikt. De er opptatt at du skal utfordre deg selv på dine premisser når du er selv klar, med litt lett dyttehjelp. Så jeg tenker at dette ikke er noe å være redd for. Du vill ikke bli tvunget til å gjøre noe du ikke mestrer, men du vil ta kontroll og fobien din.
Vil bare informere om at det finnes mye bedre, mer effektive og mindre plagsomme metoder enn eksponeringsterapi.
Jeg er utdannet innen tankefeltterapi, og det er en mye bedre og mer effektiv metode for å bli kvitt eller dempe slike ting.
Ville bare informere om det.
Lykke til uansett hva du velger :-)
Hei. Ja har hatt diagnosen. Jeg var helt fanget og innestengt, og diagnosen forsterket seg selv. Jeg var svært syk og lidelsen gjorde meg suicidal. Veien ut var kort sagt eksponering, men hadde aldri klart det uten tung hjelp, det fikk jeg ved innleggelse på Modum Bad. Eksponering, samtidig med samtaler måtte til. Samt en sterk vilje til å komme ut av det helvete det var